Kan tredje dose vandre ned til høyre hånd og bli dyrets merke? Slik svarer vaksineeksperten
Skepsisen til vaksiner blusser opp igjen når nye stikk skal settes.
En leser skriver en e-post med tittelen «Hjelp!». Vedkommende er ikke tilhenger av konspirasjonsteorier, men oppgir å ha venner som tiltrekkes av slike. Leseren kjenner på at noe av det vennene sier, kan virke skremmende.
Vi har kontaktet en av landets fremste vaksineeksperter med noen av spørsmålene leseren reiser.
Kan vaksiner bli «dyrets merke»?
Gunnveig Grødeland er forsker ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Universitetet i Oslo. Vi konfronterer henne først med denne påstanden:
«Det er et eller annet med nanoteknologi. Den tredje vaksinedosen skal visstnok «vandre» fra injeksjonsstedet og til høyre hånd og da bli dette grufulle dyrets merke».
«Dyrets merke» er i kristen kontekst et svært alvorlig endetidstegn. (Se faktaboks.)
– Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare når folk tror på slike fantastiske ting, sier Grødeland først.
Vaksinen er en såkalt mRNA-vaksine. Det er en syntetisk vaksine, som gjør at immunsystemet gjenkjenner det som sitter på utsiden av viruset. Man trenger ikke hele viruset for å få en immunrespons.
Etter vaksinering vil cellene våre produsere proteinet spike. Dette kjenner vi fra de karakteristiske utstikkerne på koronavirusets overflate.
– De vil enten bli fanget opp av immunceller i det området der man blir vaksinert eller transportert til lymfeknutene. Lymfeknuter er hovedstedet der immunsystemet vårt utvikler gode responser for beskyttelse. Det er best å få reaksjonen der, forklarer forskeren.
– Og vaksinen går ikke ned i høyre hånd?
– Nei, det er ingen lymfeknuter der, sier Grødeland.
Er de vaksinerte problemet?
Ny påstand:
«Det er vi som er vaksinert som er problemet. Nå er det bare vaksinerte som er innlagt på sykehusene.»
Grødeland sier at påstanden bygger på en stor misforståelse.
De fleste innlagte er vaksinerte, og deres medianalder er 76 år.
– De fleste av disse har store underliggende sykdommer som gjør dem ekstra utsatt. De har kortere liggetid enn uvaksinerte, forklarer hun.
De uvaksinerte som havner på sykehus, har en medianalder på 47 år.
– Dette er altså friske voksne som blir innlagt med livstruende sykdom. Disse tallene skulle tale sitt tydelige språk om hvor viktig det er å vaksinere seg.
Det er håpløst å diskutere med slike folk.
Gunnveig Grødeland, forsker, om de som tror det er mikrochiper i vaksinen
Kan vi stole på myndighetene?
Mistillit til myndighetene går igjen hos vaksineskeptikere. Påstanden er gjerne at de har en skjult agenda eller prøver å holde viktig informasjon unna offentligheten.
Grødeland mener påstanden er urimelig.
– De stoppet vaksineringen med vaksinen fra AstraZeneca etter tilfeller av blodpropp som bare muligens var knyttet til vaksinen. Man stoppet likevel bruk av denne vaksinen, og senere har vi jo også sett at dette var en riktig vurdering, sier hun og legger til:
– De har ikke hatt alle svarene og har vært åpne om dette. Etter mitt syn har derfor de norske myndighetene gjennomgående en høy grad av troverdighet i denne situasjonen.
Er vaksinene testet godt nok?
En mer utbredt forestilling er at vaksinene ikke er testet godt nok og at det derfor er forbundet med stor risiko for alvorlig sykdom og bivirkninger å massevaksinere verdens befolkning.
Forskeren sier at dette er helt feil.
– Det er testet gjennom fase 1, 2 og 3 på samme måte som en hvilken som helst tidligere vaksine er testet før bruk.
Det nye er at det har gått fortere enn vanlig. Dette skyldes først og fremst at man har forkortet dokumentprosessene mellom studiene.
Grødeland understreker at alle kontrollrutiner er fulgt. Men det er gjort parallelt med studiene. Før ble det gjort mellom studiene.
– Godkjenningstiden er dermed forkortet med mange måneder. For min del håper jeg man gjør det slik for ettertiden med nye vaksiner. Det gamle systemet er altfor omstendelig, sier Gunnveig Grødeland og legger til:
– Videre ble ikke vaksinene godkjent endelig. De fikk en betinget godkjennelse. Det betyr at alle landene som tok dem i bruk, fikk et ekstra ansvar for å følge med på bivirkninger. Det gjorde man, og nå er koronavaksinene endelig godkjent og basert på kliniske studier og sikkerhetsrapporter fra ulike land som har vurdert dem.
200 år med vaksineskepsis
Øyvind Strømmen er journalist og forfatter og regnes som en av landets fremste eksperter på konspirasjonsteorier.
Han sier at vaksineskepsis ikke er noe nytt. Den kan spores helt tilbake til koppevaksinen på begynnelsen av 1800-tallet.
– I dag finner vi det meste av inspirasjonen til denne typen forestillinger i amerikansk konspirasjonskultur. Det er miljøer som er veldig synlige på internett og som gjerne blander ulikt av fugl og fisk: Ideer som knytter seg til helse og alternativ behandling mikses med ideer som åpenbart er politiske i sitt vesen og som i stor grad kan knyttes til høyresiden i amerikanske politikk og til smalere bevegelser innenfor høyresiden.
– Er denne sammenblandingen ny?
– Nei, men når du har en oppfatning som skiller seg fra det normative på ett område, er det lett å kjøpe en forestilling fra et annet område – selv om de ellers ikke har en logisk sammenheng.
Når du tror du blir avvist
«Stigmatisert kunnskap», kaller ekspertene det.
Strømmen setter det på spissen:
– Dersom du tror på alternative behandlingsformer, er det lettere å tro på utenomjordiske vesener.
– Hvorfor er det slik?
– Det handler om to ting. For det første: Dersom det du tror på blir avvist, kanskje også stigmatisert, kan det lett gjøre deg mer nysgjerrig på andre idéer som også avvises. For det andre: Dersom du ikke stoler på etablerte kilder på ett område, gjør den mistilliten seg gjerne gjeldende også på andre.
Yoga-varianten
De siste årene har QAnon-bevegelsen fått betydelig oppmerksomhet. Den kulminerte på mange måter under stormingen av Kongressen i Washington i januar.
En ny variant har kommet til: Pastel QAnon.
Dersom du tror på alternative behandlingsformer, er det lettere å tro på utenomjordiske vesener.
Øyvind Strømmen, forfatter og journalist
– Her blandes idéer fra QAnon-universet med yoga-, livsstil- og diettfokus. I bunnen ligger en sterk mistillit mot det etablerte, forklarer Strømmen.
Mens teoriene i seg selv kan være spinnville, kan mistilliten også være tuftet på noe virkelig: opplevelser du har hatt i ditt eget liv, eller større samfunnsmessige sammenhenger.
– Dersom mistilliten er der, øker mistenksomheten, og da åpnes også døren for anklager om mørke sammensvergelser, fortsetter han.
– Oppkonstruerte fiendebilder
Strømmen sier disse mekanismene er en utfordring som får betydning for alle som på en eller annen måte utfordrer det etablerte:
– Folk som har politiske idéer som plasserer dem i opposisjon til det etablerte, vil derfor også ofte være mer sårbare for å ta til seg konspirasjonsteoretiske idéer. Det gjelder venstreradikale, høyreradikale, folk med radikale idéer knyttet til miljøvern, og det vil også gjelde for kristenkonservative, sier Strømmen.
Han mener samfunnskritiske stemmer bør være klar over dette, slik at de unngår denne typen tankefeil.
– Konspirasjonsanklagene er jo nettopp ikke samfunnskritikk, men tømmer kritikken for innhold og erstatter den med oppkonstruerte fiendebilder, sier han.
– Jeg sendte naboen
Noen mener det er mikrochiper i vaksinene.
– Det er håpløst å diskutere med slike folk, sier Grødeland og sammenligner med den dypt religiøse mannen som satt på taket sitt under en stor flom.
En nabo kom forbi og ville redde ham. Men mannen sa at Gud ville komme og redde ham. Han døde og kom til himmelen. Gud sa: «Hvorfor er du her?» Mannen svarte: «Fordi du ikke kom og reddet meg.» «Jeg sendte naboen», sa Gud.
– Slik er det med vaksinen også, sier Gunnveig Grødeland.