- Kan være vanskelig å bli inkludert

De per­son­li­ge er­fa­rin­ge­ne blant stevne­del­ta­ker­ne er ulike, men inn­tryk­ket er at ikke alle føler seg hjem­me i me­nig­he­te­ne.

- Vår fa­mi­lie har ikke følt at det har vært vans­ke­lig å komme inn i me­nig­he­ten vi går i, men det er helt sik­kert at noen kan føle det vel­dig vans­ke­lig, sier Siv Mo­ni­ka Fa­ger­land (41).

Vi tref­fer henne ved bo­bi­len ved Dram­mens­hal­len der De Frie Evan­ge­lis­ke For­sam­lin­ger (DFEF) har sitt som­mer­stev­ne. Sola stei­ker, stem­nin­gen er av­slap­pet. Hun er her sam­men med de tre søn­ne­ne sine. Man­nen Kevin er til sjøs ak­ku­rat nå, men når han er på land, bru­ker han en del tid på sin to­hjul­ing - helt pre­sist en BMW K1200 S, iføl­ge søn­nen Ben­ja­min. Kevin er med i Holy Ri­ders. Langt fra alle i den krist­ne mo­tor­syk­kel­klub­ben har en strig­let bak­grunn eller et gjen­nom­snitt­lig ytre.

- Han tref­fer folk som aldri har vært i van­li­ge krist­ne sam­men­hen­ger. Alle føler seg ikke god­tatt der, sier Siv Mo­ni­ka.

- Ikke gode nok

I cam­ping­sto­len ved siden av sit­ter venn­in­nen Heidi Varne Ed­vard­sen (49). Hun har blan­de­de er­fa­rin­ger. Selv har hun ingen andre krist­ne i fa­mi­li­en, og i sin til­nær­ming til me­nig­hets­li­vet har hun slitt med å føle seg god nok.

- Jeg må jo ta vare på fa­mi­li­en min, og det tar tid. I me­nig­he­ten har jeg der­for lurt på om jeg strek­ker til. Gjør jeg nok eller gjør jeg for lite? Man føler at man ikke kan bidra så mye i me­nig­he­ten når man har mye å ta seg av i fa­mi­li­en, sier hun.

Både Heidi og Siv Mo­ni­ka er fra Karm­øy, men nå knyt­tet til DFEFs ho­ved­base i Våle i Vest­fold. De hen­holds­vis går og har gått på bi­bel­sko­len Kraft­sko­len SBI på Sol­voll og går i me­nig­he­ten på ste­det, Oasen. Etter at Heidi flyt­tet fra Karm­øy med fa­mi­li­en, har hun hatt andre er­fa­rin­ger og kjen­ner seg in­klu­dert på Sol­voll. Men hun vet at ikke alle ten­ker som henne.

- Jeg har ven­ner som føler at de ikke er gode nok til å kunne gå i noen me­nig­het, sier Heidi.

- Det går mest på det ytre, og folk i me­nig­he­ter er vel­dig opp­tatt av det ma­te­ri­el­le, sier hun og un­der­stre­ker at det ikke gjel­der Oasen.

- Det er kan­skje far­lig å si dette, men vi er fra Vest­lan­det, og det er mer av det der enn på Øst­lan­det, mener Siv Mo­ni­ka.

Blir sett

Heidi er glad for å bli ak­tivt in­klu­dert, noe hun nå har er­fart, selv om hun ikke føler hun bi­drar så mye.

- Men du har hver­ken ta­to­ve­rin­ger eller ring i nesa?

- Nei, men jeg er ny, og dette er en fan­tas­tisk me­nig­het i måten de tar imot på. Jeg føler meg hjem­me der.

- Hvor­for?

- Ved at de viser meg re­spekt og ikke over­ser meg.

- Skal det ofte ikke mer til enn at de snak­ker med deg?

- Nei, det betyr alt at jeg blir sett, at de viser meg med­men­nes­ke­lig­het.

- Du har opp­levd det mot­sat­te?

- Ikke på Oasen Sol­voll, men andre ste­der blir du lett over­sett hvis du ikke bi­drar nok. Da er du ikke inna­for.

- Prektighetspress hindrer vekstFrie Venners sommerstevne