Kari Veiteberg markerer Israels 75-årsdag med boikott-demonstrasjon

Denne helgen er det 75 år siden staten Israel ble opprettet.

Det markerer palestinakomiteen med en demonstrasjon foran Stortinget lørdag. Der skal blant annet Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) og Oslo-biskop Kari Veiteberg holde appell under paroler som «stopp de ulovlige bosetningene» og «boikott Israel».

Demonstrasjonen skal markere at det er 75 år siden «nakba», arabisk for «katastrofen». Ordet brukes på palestinsk side for å beskrive hendelsene rundt staten Israels opprettelse 14. mai 1948.

Israels ambassadør reagerer

Avi Nir-Feldklein, Israels ambassadør til Norge, reagerer sterkt på at Oslo-ordføreren og Oslo-biskopen deltar i demonstrasjonen, og at de omtaler Israels grunnleggelse som «nakba».

– Problemet ligger ikke i å vise solidaritet med palestinerne. Problemet er at man bruker terminologi som, selv om det viser medfølelse med palestinerne, i hovedsak sier at Israel ikke har rett til å eksistere, sier Nir-Feldklein.

Han viser til at norske myndigheter har vært kjent for å bringe israelske og palestinske myndigheter sammen til dialog.

– Hvis man vil hjelpe israelere og palestinere, så må man ikke angripe den ene parten, men heller jobbe for å bringe de to partene sammen. Vi trenger at norske myndigheter opererer som en bro mellom partene, ikke som et verktøy for ytterligere radikalisering fra palestinsk hold.

– Kan du forstå behovet for å vise sympati for det palestinske folk, og for deres tap av kontroll over Jerusalem for 75 år siden?

– Jeg kan identifiserer meg med enhver som vil vise sympati og solidaritet med alle, også med palestinere. Men palestinerne mistet ikke Jerusalem for 75 år siden, for jødene var allerede en majoritet i Jerusalem i 1848.

Han viser til at jøder ble fordrevet fra Øst-Jerusalem da byen kom under jordansk kontroll i 1948.

Mener Den norske kirke er ensidig

Én av parolene for lørdagens demonstrasjon er «boikott apartheid – boikott Israel».

Det reagerer ambassadøren sterkt på.

– Sørafrikanere led under apartheid. Folk opplevde mishandling på grunn av hudfargen deres. Hvordan kan de sammenligne oss med det? Det blir å slenge ut slagord uten rot i virkeligheten, sukker han.

Han legger til at arabiske borgere innehar mange av de mest prominente rollene i det israelske samfunnet.

– Likevel har arabere på Vestbredden og i Gaza begrenset bevegelsesfrihet. Blir ikke da palestinere behandlet annerledes enn israelske innbyggere?

– Når vi snakker om en region i konflikt, så vil det være restriksjoner av sikkerhetshensyn. Men å kalle det for apartheid, det opplever jeg respektløst overfor de faktiske ofrene av apartheid, svarer Nir-Feldklein.

Han mener kirken heller bør jobbe for å skape dialog mellom partene i Midtøsten.

– Kirken bør ikke oppildne mot Israel. De bør i stedet gjøre det Gud har lært oss: å vise medfølelse, å bringe mennesker sammen, slik at vi kan løse problemer, og ikke skape problemer. Dessverre har Den norske kirke opptrådt svært ensidig mot Israel, mener ambassadøren.

Mener Israels opprettelse var en palestinsk katastrofe

Kari Veiteberg avviser at deltakelse i demonstrasjonen innebærer at hun avviser Israels rett til å eksistere.

– Vi trenger å bli enige om at det vi nå tar avstand fra er staten Israels ulovlige okkupasjon. Dette er ikke en konflikt det snakk om. Vi må jobbe for rettferdig fred, og for at okkupasjonen må ta slutt, sier Veiteberg.

Hun presiserer at Israel har rett til å eksistere som stat.

– Hvem som skal ut og inn, det er ikke det samtalen dreier seg om. Her er det snakk om alles rett til å bo og leve trygt – jøder, kristne og muslimer og andre.

– Men dere sier at opprettelsen av Israel er en katastrofe for palestinerne?

– Ja, mange måtte forlate sine hus. Jeg reagerer på måten historien ofte fremstilles i etterkant: som at landet var tomt før 1948.

– En bønn og en klage

På slutten av fjoråret bodde Veiteberg selv én måned i Betlehem, like innenfor muren på Vestbredden.

På lørdag holder hun appell sammen med Sally Azar, som i fjor ble historisk da hun ble ordinert til den første kvinnelige presten i den Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land (ELCJHL), som har kirker i Jordan og i de palestinske områdene.

– Hvorfor deltar du på demonstrasjonen?

– Det er for å løfte fram særlig de palestinske stemmene, og komme med en bønn og en klage. Jeg er fortvilet over det som skjer med palestinerne i de okkuperte områdene nå.

Vil ha boikott

Hun mener boikott kan være et godt middel i konflikten.

– Det er viktig å finne gode ikke-voldelige midler i kampen mot urett, og da kan boikott av varer som er produsert i okkuperte områder være riktig.

– Ikke alle varer fra Israel?

– Det har vist seg vanskelig å få klarhet i hva som kommer fra hvor, men i utgangspunktet varer fra de ulovlige bosetningene.

Forsvarer apartheid-parole

På spørsmål om Israel er en apartheidstat, viser Veiteberg til den nå avdøde sørafrikanske biskopen Desmond Tutu.

– Det vi har hørt fra kirkeledere fra Sør-Afrika, og fra Desmond Tutu, er at de gjenkjente en del av forholdene fra sitt eget land.

– Mener du det palestinerne opplever er sammenlignbart med det sørafrikanere opplevde under apartheid?

– Ja, her jeg er enig i det våre venner fra Sør-Afrika sier.

– Viktig å legge press på israelske myndigheter

Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV), som også holder appell lørdag, presiserer også at hun mener Israel har rett til å eksistere som en eget stat.

– Samtidig er det viktig å legge press på israelske myndigheter for å etterleve FN-resolusjoner og trekke seg ut av de okkuperte palestinske områdene. Bare slik kan vi oppnå en rettferdig fred, sier hun i en e-post til Dagen.

Hun mener det er et felles, globalt ansvar å bidra til palestinerne frihet.

– Jeg synes denne markeringen er en fin måte å vise solidaritet med palestinerne på, sier Borgen.

Biskop og ordfører stiller opp for dem som kaller Israels eksistens en katastrofe