Lære: Sigmund Kristoffersen ønsker å lære av historien, men er sikker på at en lignende konflikt ikke kunne utvikle seg på samme måte om den hadde skjedd i dag.

– Katastrofalt å holde Aril Edvardsen ute

Sigmund Kristoffersen tror Pinsebevegelsen kunne vært langt større i dag om den hadde behandlet evangelisten Aril Edvardsen på en annen måte.

Publisert Sist oppdatert

– Måten Aril Edvardsen ble behandlet på av toneangivende ledere i Pinsebevegelsen er en av de største feilene som er blitt begått i vår historie. Hele saken ble en katastrofe, og det er riktig som Arnfinn Clementsen skriver at dette satte Pinsebevegelsen tilbake, sier leder i Pinsebevegelsens lederråd, Sigmund Kristoffersen til Dagen.

Arnfinn Clementsen med selvbiografi: Oppgjør med utfrysing av Aril Edvardsen

– Et under

Arnfinn Clementsen, som har vært pastor i trosbevegelsen, men er oppvokst i Pinsebevegelsen, er aktuell med biografien «Tøffe tider».

I et lengre intervju med Dagen ga Clementsen i går uttrykk for at grunnleggeren av Sarons Dal, Aril Edvardsen, aldri har fått noen tydelig beklagelse fra Pinsebevegelsen for måten han ble behandlet på.

I boken «Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen» som kom ut i 1977 ble Edvardsen fremstilt som en «vranglærer» og arbeidet hans som «en splittelsesvirksomhet med avvik fra sunn lære og praksis».

Det gjorde inntrykk på Clementsen å se Aril Edvardsen stå i kø for å kjøpe boken hvor anklagene mot ham ble samlet. Edvardsen var ikke blitt informert om boken på forhånd.

– Det er et under at vi er kommet dit vi er i dag, mener Sigmund Kristoffersen.

Han registrerer at flere av de som var involvert i konflikten i ettertid har blitt pastorer i frittstående menigheter utenfor Pinsebevegelsen.

– Hadde Pinsebevegelsen taklet situasjonen med Aril Edvardsen annerledes så hadde det pinsekarismatiske miljø vært mer samlet senere, sier den nasjonale pinselederen. Han tror Edvardsen utfordret den uoffisielle makteliten i bevegelsen som bestod av forstander Morgan Kornmo, Korsets Seier-redaktør, Thoralf Gilbrant, og misjonssekretær Hans Svartdahl.

– Det er viktig at vi som ledere ser de sterke personene og lar dem fungere i kall og nådegaver, selv om det kan være utfordrende for andre, sier Kristoffersen, med henvisning til Aril Edvardsen.

«Tøffe tider» - her kan du lese et utdrag fra boken, som utgis på Hermon forlag.

– Begrenset i tjenesten

– Clementsen mener at hvis pinsebevegelsen hadde håndtert konflikten med Sarons Dal på en annen måte, så kunne den tatt opp i seg mye av det positive fra Sarons Dal og vært «en strøm» som i Australia. Der tok pinsebevegelsen trosbevegelsen i seg. Er du enig?

– Ja, jeg er enig. Hadde en taklet dette med større takhøyde så hadde vi snakket om en langt større pinsebevegelse i dag. Forkynnere ble begrenset i tjenesten fordi de ble involvert i en konflikt og ble mer opptatt av den enn å bygge menighet og nå ut til nye mennesker.

– Clementsen sier pinsebevegelsen har tatt opp i seg en rekke impulser fra trosbevegelsen som for eksempel å gi pastoren mer innflytelse og større frimodighet knyttet til nådegaver og helbredelse. Han mener også at forskjellene i trosbevegelsen og pinsebevegelsen egentlig ikke ligger i teologi. Hva mener du?

– Det er jeg enig i. Det er liten teologisk forskjell, og har heller aldri vært det. Samtidig har trosbevegelsen på sin side gjort en reise, og vi er blitt åpnere. Det har vært en gjensidig utvikling. Trosbevegelsen la sterkere vekt på enkelte ting, men vektlegges en ensidig bibelsk sannhet så kan det bli grøftekjøring, sier Kristoffersen.

– Åpen kultur

Kristoffersen er opptatt av å lære av historien. Samtidig er han overbevist om at en lignende konflikt aldri kunne ha utviklet seg slik den gjorde om den hadde skjedd i dag.

– Menighetene har valgt et lederskap, slik var det ikke før. I dag er det en mer åpen holdning til det kristne landskapet, trosbevegelsen og pinsekarismatiske miljø. Mange av pastorene som var involvert i trosbevegelsen går nå inn i pinsebevegelsen. De ser at det er en mer åpen kultur.

Pinselederen tror at det som skjer i dag er en gjenopprettelse i forhold til konflikten mellom Edvardsen og pinsebevegelsen.

– Rune Edvardsen ble invitert til predikantkonferansen året etter faren døde for at vi skulle få be for ham. Vi har hatt et fint samarbeid de siste årene.

Lederen i pinsebevegelsens lederråd har også vært i Sarons Dal hvert år siden han gikk inn i stillingen.

– Vi treffes også ellers. I sommer kom Rune til sommerstevnet på Hedmarktoppen bare for å ha fellesskap med oss. I dag er dialogen god.

Tøffe tider

Arnfinn Clementsen er aktuell med biografien « Tøffe tider».

Til Dagen sier han at Aril Edvardsen aldri har fått noen tydelig beklagelse fra Pinsebevegelsen for hvordan han ble behandlet.

I «hvitboken» kalt «Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen» ble Edvardsen fremstilt som en vranglærer og arbeidet hans som en splittelsesvirksomhet med avvik fra sunn lære og praksis.

Det gjorde inntrykk på Clementsen å se Aril Edvardsen i kø for å kjøpe boken hvor anklagene mot ham ble samlet. Han visste ikke om boken på forhånd.

Oppgjør med utfrysing av Aril Edvardsen - Arnfinn Clementsens bok

– Katastrofalt å holde Aril Edvardsen ute mener Sigmund Kristoffersen

Hvor mye selvkritikk skal vi forlange? spør Jarle Kallestad

– Ingen tvil om at det ble et realt oppgjør, skriver David Østby
Les utdrag fra boken «Tøffe tider» her.

Powered by Labrador CMS