Katolikker fikk politikerne med på å hedre «Klosterlasse»

Gata som St. Olav katolske menighet i Tønsberg ville ha nytt navn på, går rett forbi kirken, og har fram til i dag gått under navnet Sandefjordsveien.

Begrunnelsen for det nye navneønsket er at det 5. mai er 400 år siden Lauritz «Klosterlasse» Nielssøn fra Tønsberg døde, og landets katolikker minnes ham førstkommende helg.

Lauritz Nielssøn var født i 1537, samme året som danskekongen inntok Norge og innførte lutherdommen. Historien om hans eventyrlige liv inkluderer å bli sendt av paven til Skandinavia som fordekt katolsk misjonær.

– Det hadde vært fint å kalle opp en vei etter Tønsbergs sønn, vi håper vi rekker å få det til i tide til jubileet. Vi venter i spenning, sier menighetens talsperson, Gunnhild Bergø, til lokalavisen i forkant av vedtaket.

Ønsket gikk i oppfyllelse med to dagers klaring. Tirsdag ettermiddag ble navneendringen enstemmig vedtatt av «Politisk utvalg for kultur, idrett og folkehelse» i Tønsberg kommune, melder Tønsbergs Blad.

Det nye navnet blir dermed Klosterlasses gate.

Tønsberg-kirke ber kommunen oppkalle gate etter katolsk helt

Mest berømte nordmann i sin tid

Den katolske kirke markerer jubileet førstkommende helg med gudstjenester, foredrag og bokutgivelse.

I søknaden fra menigheten ble følgende beskrivelse gitt om Klosterlasse: «Han var en norsk jesuittprest som arbeidet for gjeninnføringen av katolisismen i Skandinavia og ble i alminnelighet kalt Klosterlasse (...). Da hans katolske identitet ble avslørt i 1580, måtte han forlate Sverige, og han var i praksis utelukket fra å vende tilbake til Skandinavia resten av livet.»

De færreste kjenner til i dag Nielssøns identitet, selv om han i sin samtidig var svært berømt. Ifølge katolikk og forfatter av artikkelen om «Klosterlasse» hos Store Norske Leksikon, Lars Roar Langslet, «var Klosterlasse den eneste nordmann med europeisk ry» i sin samtid.

I 1998 avduket kong Harald en minneplate over Klosterlasse i universitetskirken i Vilnius, der han er gravlagt.