Katolikker hjelper hjemløse krigsofre i Libanon

– Vi mottar mer enn 1.000 oppringninger daglig fra mennesker som har forlatt sine hjem, sier Peter Mahfouz på telefon med Dagen fra Libanon.

Han leder nødhjelpsavdelingen til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Libanon.

Mahfouz forteller om svært travle dager.

Organisasjonen deler ut to varme måltider til mer enn 32.000 mennesker daglig og leverer mat til mer enn 200 skoler i hele Libanon der internt fordrevne har funnet ly. Totalt regner Caritas Libanon med at de har hjulpet 45.000 mennesker de siste 10 dagene.

I tillegg til mat deles det ut hygieneartikler, madrasser, tepper, klær og annet som internflyktninger trenger.

Internflyktninger

Om lag 1,2 millioner mennesker i Libanon har flyktet fra hjemmene sine på grunn av Israels luftangrep i landet, ifølge den libanesiske regjeringen.

Siden 8. oktober i fjor, én dag etter Hamas-massakren i Israel, har Hizbollah skutt raketter mot Israel daglig, med unntak av en kort våpenhvile i november der Hamas skulle løslate gisler mot at Israel løslot politiske fanger.

Midlertidige leire

I Libanon har omlag 160.000 mennesker nå søkt tilflukt i midlertidige leirer, som er opprettet, opplyser Nasser Yassin, leder for den libanesiske regjeringens krisekomité.

– De fleste leirene er fulle, og mange bor på gaten, sier Mahfouz.

Ungdomsorganisasjonen til Caritas har derfor opprettet en mobil suppestasjon som leverer mat til folk på gaten.

– Våre ungdommer går også fra skole til skole for å finne på aktiviteter for barna.

Døgnåpen nødhjelpsavdeling

Alle skolene i Libanon, med unntak av de private, er stengt, sier Mahfouz. Han forteller at myndighetene arbeider med muligheten for å drive undervisning på skjerm nå som skolene blir brukt som hjem for de internt fordrevne.

Leger og sykepleiere fra Caritas oppsøker menneskene der de er og gir medisin.

– Vår nødhjelpsavdeling er døgnåpen og vi har rundt 250 frivillige som tar i mot telefoner, registrerer behov, og får tak i klær og andre kritiske artikler som leveres til skolene.

– Kritisk

De som ikke bor midlertidig på gaten eller skoler har flyktet til venner, familie, eller de har tatt inn på hotell. Noen har også dratt til eiendommer de eier andre steder i landet, melder det statlige libanesiske nyhetsbyrået NNA.

Nærmere 300.000 mennesker har tatt seg over grensen til det borgerkrigsherjede Syria, ifølge libanesiske myndigheter.

–Situasjonen er kritisk, sier Peter Mahfouz, og forklarer at de ikke kan samle navn på de hjemløse eller ta bilder av menneskene som de hjelper på skolene.

– De fleste er sjiamuslimer og støtter Hizbollah, men vi har også mennesker fra ulike trosretninger som har måttet rømme og bor på samme sted.

Mange kriser

Mahfouz presiserer at Libanon har hatt mange kriser de senere årene. Han viser til revolusjonen som begynte i 2019 etter regjeringen meldte om økonomiske tiltak, Covid, Beirut-eksplosjonen i august 2020 som drepte 220 mennesker og såret over 7.000.

– Situasjonen er veldig ille nå. Det er annerledes enn i 2006 da landet var i en helt annen økonomisk situasjon og folk hadde oppsparte midler og jobber. Nå forlater folk hjemmene sine i sør og mange er uten arbeid og sparepenger.

Hizbollah-mål

Israel begynte de massive luftangrepene mot Hizbollah-mål i Libanon i forrige uke, og uttalte at landets mål med angrepene er å tvinge den iranskstøttede militsen bort fra grenseområdene slik at de rundt 60.000 israelerne som har flyktet fra Nord-Israel, kan vende tilbake.

Den israelske hæren opplyser at det er rettet angrep mot 2000 mål i løpet av de fire dagene som er gått siden den israelske innmarsjen i det sørlige Libanon.

– Over 2000 mål er blitt angrepet, blant dem krigere, militære bygg, våpenstillinger og annet, heter det i en kunngjøring.

Humanitær tragedie

Det israelske militæret hevder også å ha drept rundt 250 Hizbollah-krigere i bakkeoperasjonen som er innledet i landet. Opplysningene er ikke verifisert av uavhengige kilder.

Den viktigste veien mellom Libanon og Syria er ødelagt i et israelsk angrep, ifølge libanesiske myndigheter. Kirkens Nødhjelp kaller det en humanitær tragedie.

Imponert

Generalsekretær, Ingrid Rosendorf Joys i norske Caritas er imponert over sine kolleger i Libanon og innsatsen de gjør for de internt fordrevne og sårbare menneskene i landet.

Hun forklarer at som en av landets største beredskapsorganisasjoner, har Caritas Libanon rigget mer enn 30 krisesentre der internt fordreven kan søke beskyttelse, få helsehjelp, varme måltider med mer.

– Caritas Norge er ekstremt bekymret for situasjonen. Dette er en humanitær krise og behovene er blitt store og responsen beskjeden, sier hun.

– Sentral nødhjelpsaktør

Regjeringen i landet har lansert en hasteappell i samarbeid med FN for 400 millioner dollar.

– Det er mange nødhjelpsaktører, men Caritas er sentral, presiserer Joys og sier at kollegene i Libanon har giret om på arbeidet for å jobbe målrettet med de nåværende behovene.

– Mens andre stenger ned arbeidet sitt og evakuerer, skalerer Caritas - som lokal aktør - opp sitt arbeid til beste for lokalbefolkningen, sier hun.

– Grovt underfinansiert

Hun forteller at nødhjelpen hittil har kommet fra organisasjonens lagre og fra butikker lokalt.

– Problemet er at hjelpen er grovt underfinansiert. Vi er i gang med en innsamling i Norge og har et krisefond som vi har tatt ut penger fra for å kunne sette i gang støtten. Når nødhjelpen gis av mennesker som hører hjemme i Libanon blir den både effektiv og får høy kvalitet, sier Joys.

Caritas er verdens neststørste humanitære nettverk etter Røde kors og er til stede i 200 land/territorier.

– Hele nettverket er aktivert.