Katolske biskoper med fellesuttalelse om samliv: – Glad for at de ikke unnskylder seg

De åtte nordiske biskopene i Den katolske kirken gikk lørdag sammen om en fellesuttalelse om seksualitet. Brevet er signert av både Berislav Grgic, biskop i Tromsø, Oslo-biskop Bernt Eidsvig og Trondheim-biskop Erik Varden, og har fått tittelen «Hyrdebrev om menneskelig seksualitet».

– Guds miskunn utelukker ingen. Men den setter et høyt ideal. Idealet finner uttrykk i budene, står det i brevet.

Hyrdebrev om menneskelig seksualitet

Erkjennelse av hvordan man skal møte folk

Søster Anne Bente Hadland er nonne ved det katolske Katarinahjemmet i Oslo. Hun mener biskopene i hyrdebrevet forsøker å peke mot noen mål vi bør strekke oss etter.

– Jeg ser på dette som en positiv beskrivelse av menneskelig seksualitet, der man holder frem idealene i kirkens lære, samtidig som man gir en erkjennelse av at man må møte folk der de er i livet. Dette brevet peker på et mål vi bør vokse mot.

Hadland mener det spesielt er to forhold man kan lese ut av brevet.

– Det ene er til transdebatten, der biologisk kjønn blir nedvurdert og man ser på kjønnsidentitet som noe subjektivt. Her holdes det frem at kroppen er en identitetsbærer, i motsetning til dem som mener kjønn er noe flytende.

– Det andre går på seksualitet og alle dem som lever i homofile relasjoner, er fraskilte og gjengifte, lever i det vi i katolsk tro kaller irregulære samlivsformer. I dette brevet holdes det frem at det er positivt å forplikte seg, selv om dette ikke skjer i kirkelig sammenheng.

Tysk liberalisering

Tidligere denne måneden vedtok Den katolske kirken i Tyskland at de vil velsigne homofile og lesbiske par fra år 2026. 176 av Synodal-forsamlingens 202 medlemmer stemte for forslaget.

– Leser du dette som en kommentar til vedtaket i Den katolske kirken i Tyskland?

– Det et kan det være, for selv om dette vedtaket i Tyskland om velsignelse av homofile forhold ble fattet ganske nylig, så har det ligget i kortene en stund.

I et avsnitt av hyrdebrevet til de nordiske biskopene står det:

«Et kvantesprang skjer, for eksempel, ved fremgang fra tilfeldige forhold til trofasthet, om så det trofaste forhold ikke helt samstemmer med en sakramentalt velsignet, objektivt velordnet bryllupspakt. Enhver søken etter integritet fortjener respekt og oppmuntring.»

– Kan dette leses som en aksept for homofilt samliv?

– Nei, jeg leser det ikke slik. Et bryllup i katolsk forståelse er mellom mann og kvinne. Men det handler om å møte folk hvor de er i livet og peke mot et mål.

Et varsomt brev

Den katolske skribenten og samfunnsdebattanten Ragnhild Helena Aadland Høen er grunnleggende positiv til hyrdebrevet som ble publisert lørdag.

– Det er et hyrdebrev som preges av mer varsomhet enn tydelighet. Hyrdebrevet nevner ikke noe sted ordet homofili - noe som er litt pussig når man i 2023 skriver et hyrdebrev om nettopp seksualitet. Samtidig viker biskopene på ingen måte fra å forsvare Kirkens tradisjonelle lære, sier Aadland Høen.

– Agendaen deres er tydeligvis å hjelpe oss å forstå læren og å holde fast ved Kirkens høye ideal. Jeg ser biskoper som forsøker å forklare og peke på "den ekte mynten" framfor å peke på og avvise diverse ulike "falske mynter".

Handler om hvilken retning man beveger seg

Hun tolker kvantesprang-avsnittet til å handle om at man hele tiden skal bevege deg mot bibelske mål og idealer.

– Katolsk sjelesorg og veiledning vil hele tiden være rettet inn mot prosess, mot at du skal bli mer hellig. Den er rettet inn mot hvilken retning du beveger deg i. Hvis en mann går fra å drive hor med mange kvinner til å være trofast mot én, så er det en bevegelse - et kvantesprang - i rett retning. Samboerskap er ikke et sakramentalt ekteskap, men som biskopene sier: "Ethvert steg fremad er grunn til glede".

Pride-kritikk

I brevet nevnes hverken Pride eller homofil eksplisitt, men det står følgende:

«Paktstegnet, regnbuen, er i vår tid blitt merket for en kulturell og politisk bevegelse. Vi anerkjenner alt det som er edelt i bevegelsens målsetning. I den grad målsetningen taler om hvert menneskes verdighet, om lengselen etter å bli sett, deler vi den. Kirken fordømmer all urettferdig diskriminering, også på grunnlag av kjønn og legning. Men vi erklærer oss uenige når bevegelsen fremmer et syn på menneskets natur som abstraherer personlighetens inkarnerte integritet, som om fysisk kjønn var tilfeldig».

Aadland Høen mener det er bra at biskopene tar med en slik passasje i hyrdebrevet.

– Biskopene tar avstand fra at man reduserer regnbuens tegn til det Pride-bevegelsen bruker den til. Det er bra.

– Jeg er glad for at biskopene ikke unnskylder at de holder fast ved de høye idealene, men i stedet oppmuntrer også oss til å holde fast ved dem.

Hun viser til avsnittet der det står at «Guds miskunn utelukker ingen. Men den setter et høyt ideal. Idealet finner uttrykk i budene. De lar oss vokse ut av våre altfor trange anelser om hvem vi er. Vi kalles til å bli nye kvinner og menn».

– Det er inspirerende å lese. Vi er kalt til store ting.

– Bli kjent med Kristi kall

Den katolske samfunnsdebattanten trekker frem dette avsnittet som det viktigste avsnittet i hyrdebrevet:

«Mange forfjamses av tradisjonell kristen lære om seksualitet. Til dem vil vi tilby et vennskapelig råd. Først og fremst: prøv å bli bedre kjent med Kristi kall og løfter. (...) For det annet, vurdér hvor begrenset en rent sekulær fremstilling av seksualitet nødvendigvis er. Vi vil ha dyrebare bidrag å komme med hvis vi gjenoppdager seksualitetens sakramentale rolle i Guds plan».

– Biskopene har ingen agenda om å endre læren. Tvert imot oppmuntrer de oss til å holde fast ved den, og de forteller oss hvordan det kan gå til.