Katolske DeSantis på frierferd til evangeliske grupper i USA

Tross den siste tiltalen mot ekspresident Donald Trump, er det han som ligger soleklart best an til å bli Republikanernes presidentkandidat i 2024.

Men hvis noen skal klare å vippe Trump av pinnen, antas det å måtte være DeSantis. Guvernøren i Florida kastet seg offisielt inn i nominasjonskampen i forrige måned.

Skal han lykkes, må han klare å overbevise konservative kristne amerikanere – en svært viktig republikansk velgergruppe.

– Jeg vil kjempe den gode kamp, jeg vil fullføre løpet og jeg vil beholde troen! erklærte DeSantis på et folkemøte i South Carolina i begynnelsen av juni.

Valgkampturné

Punchlinen som avsluttet talen, var inspirert av et bibelvers. I forkant av talen hadde flere titall pastorer kommet sammen for å be for DeSantis backstage.

Folkemøtet avsluttet en valgkampturné som begynte i en evangelisk kirke i delstaten Iowa. Både start- og sluttpunkt gjenspeilet guvernørens håp om å overbevise kristne velgere.

Til tross for dette pleier ikke DeSantis å snakke mye om sin egen, personlige kristne tro.

Brian Burch, leder for organisasjonen CatholicVote, sier Florida-guvernøren ikke er en person som fronter sin egen religion på en veldig synlig måte.

I stedet beskriver han DeSantis med et vers fra Matteusevangeliet: «På fruktene skal dere kjenne dem».

Abortforbud

Fruktene han sikter til, omfatter en rekke konservative standpunkter i verdispørsmål. Etter at USAs høyesterett fjernet den føderale retten til abort, har Republikanerne i Florida innført forbud mot abort etter sjette uke i svangerskapet.

Til sammenligning er det i Norge selvbestemt abort til og med tolvte uke.

I tillegg har DeSantis og republikanerne i delstatsforsamlingen vedtatt lover som begrenser rettighetene til LHBT-personer. Kjønnskorrigerende behandling for mindreårige transpersoner er blitt forbudt.

DeSantis bruker uttrykket «woke» om rettighetskampen han mener er gått for langt. – Florida er stedet hvor woke kommer for å dø! har han erklært.

Strid om innvandring

Både kulturkrigen mot «woke» og innstrammingene av rettigheter til LHBT-personer og kvinner som vil ta abort, er populære blant svært mange konservative kristne.

Mange ønsker seg også strengere innvandringspolitikk. Det gjør også DeSantis, som har satt innvandrere på fly til demokratisk-styrte California.

På dette punktet har ledelsen i den katolske kirken et mer moderat syn. Dette har ført til konflikt mellom DeSantis og biskoper som blant annet har bedt ham revurdere sin motstand mot enslige mindreårige asylsøkere.

Kennedys løfte

Mens DeSantis er katolikk, er mange av velgerne hans evangeliske protestanter. Tidligere i USAs historie, da skepsisen til katolikker var større, kunne dette vært en utfordring.

Da katolikken John F. Kennedy var presidentkandidat i 1960, holdt han en tale til en gruppe protestantiske prester der han lovet å ikke følge ordrer fra den katolske kirken.

I konflikten med biskopene har DeSantis demonstrert at han ikke følger kirkeledelsen i alle saker. Og hvor mye velgerne i dag bryr seg om politikeres personlige kristne tro, er usikkert.

Tendensen i senere år er at konservative kristne velgere er mer opptatt av konkrete politiske saker.

Statsviter Michael Binder peker på at svært mange evangeliske kristne stemte på Donald Trump – selv om han ikke framsto som noe religiøst dydsmønster.