Kirke eller menighet?

Spørsmål: «Jeg synes ordet «menighet» gir litt klamme 
og internt fokuserte assosiasjoner. Kirke er mye mere 
inkluderende. Jeg liker også mye bedre ordet «konfirmasjon» enn «tentro». Hva tenker menighetsdoktoren?»

Publisert Sist oppdatert

*Menighetsdoktoren har også en egen, lukket Facebook-gruppe.

MENIGHETSDOKTORER: * Sten Sørensen (t.h), baptistpastor, styreleder for Troens Bevis og forlagsredaktør i Hermon Forlag. *Jan Inge Jenssen, professor ved Handelshøyskolen, Universitetet i Agder (UIA) og ved Ansgar Teologiske Høyskole.

Ordvalg er viktig og ordene vi bruker gir ulike assosiasjoner. I frikirkene har vi en lang tradisjon for å kalle den lokale kirken for menighet.

Begrepet har en tysk opprinnelse og referer til at medlemmer i et geografisk område kommer sammen i et forsamlingshus. Kirke er heller ikke et bibelsk begrep. Det har gresk opprinnelse og betyr «det som hører Herren til».

Ecclesia

De bibelsk riktige begrepet er det greske ordet ecclesia som ligner mer på det norske ordet forsamling og som betyr «de som er utkalt».

Begrepet brukes om den lokale forsamlingen knyttet til hushold, men ecclesia brukes også om den universelle kirken i Bibelen. Svenske frikirker bruker nokså konsekvent begrepet forsamling og ikke menighet.

I en del nyere frikirker så bruker særlig de unge begrepet kirke framfor menighet: «kirka vår» er et uttrykk som går igjen. Årsaken til denne utviklingen er nok flersidig. Det er viktig for noen å understreke at Den norske kirke ikke har monopol på begrepet.

For andre er det viktig å bruke et ord som blir forstått utenfor den frikirkelige konteksten. Så kan det også være knyttet til at man vil lage et fellesskap som ikke er så internt fokusert, slik spørsmålet ovenfor indikerer.

Dåpssyn

Ordet konfirmasjon har i Den norske kirke vært forstått som en offentlig bekreftelse av dåpens nåde. Dette er nok en viktig årsak til at kirker hvor man døper mennesker som selv har uttrykt en personlig tro ikke har likt ordet konfirmasjon.

I dag forbindes begrepet i større grad med en slags «overgangsrite» bl.a. knyttet til selvstendiggjøring av troen eller livssynet. Mange ulike grupper bruker slike riter.

Dette er nok årsaken til at kirker med troendes dåp har begynt å bruke konfirmasjon i tilknytning til sin trosopplæring. Likevel er det fortsatt vanligst å bruke andre begreper som f.eks. tentro i frikirker med et annet dåpssyn enn Den norske kirke.

Det viktige

Vi har ikke sterke meninger om hvilke ord man bør velge av de som er nevnt i denne artikkelen. Vi er mest opptatt av å styrke den lokale kirken. Hvis enkelte ord som bibelen ikke selv bruker virker fremmedgjørende så er vi positive til å skifte ut ordene.

For oss klinger både menighet, kirke, forsamling, konfirmasjon og tentro godt, men kirke og konfirmasjon er nok lettere å kommunisere i dagens samfunn og kanskje spesielt til yngre mennesker. Da er det etter vårt skjønn helt greit å bruke disse ordene.

Samtidig er vi skeptisk til å skifte ut begreper som brukes i Bibelen med ord som klinger bedre. Vi er særlig kritisk til dette når meningsinnholdet også endres eller blir mer tvetydig.

Det gjelder etter vårt skjønn ikke ordene menighet, kirke eller tentro. De finnes som nevnt, ikke i Skriften.

Det er særdeles viktig å være en del av en lokal kirke eller forsamling. Den kristne tro inneholder et sterkt kollektivt element. Ord som svekker betydningen av dette bør en unngå. Å bli en disippel innebærer å slutte seg til og bli en ansvarlig del av et kristent fellesskap.

Menigheten, kirken, eller forsamlingen er ikke en kafé hvor man kommer og går som man føler for, men et fellesskap hvor «de utkalte» gir seg til og utvikler sin kristne tro. Det er rett og slett Kristi legeme på jord. Intet mindre.

Powered by Labrador CMS