Kirke forbereder seg på tid uten statsstøtte – skal spare inn 150 millioner

– Kirkens perspektiv er evig. Det er ikke nødvendigvis statens.

Det sier Arthur Haakonsen til Dagen. Han sitter i finansrådet for St. Hallvard katolske menighet, på Enerhaugen i Oslo.

Tidligere i år tok kirkepolitisk talsperson i Høyre, Tage Pettersen, til orde for å slanke det offentliges bidrag til kirkeøkonomien. Det meldte Vårt Land.

Trossamfunnsloven, som kom i 2021, gir staten en reell mulighet til å nekte støtte på gitte vilkår, selv om terskelen for dette skal være høy.

I mars kom den første dommen på dette, hvor staten ble frifunnet i Oslo tingrett for å ha nektet Jehovas vitner statstilskudd. I kjølvannet av dommen tok teolog Gyrid Gunnes til orde for at også Den katolske kirke burde gjennomgå samme behandling fra staten.

I den katolske menigheten St. Hallvard ruster de seg nå for en tid uten statsstøtte – med Oljefondet og en internettrend som forbilde.

Vil være uavhengig

Haakonsen er ikke bekymret for at støtten skal forsvinne med det første.

– Men skal man bygge seg fri, må vi begynne nå. Hvis vi begynner dagen før støtten eventuelt faller bort, er vi konkurs, sier han.

Den katolske kirke er verdensomspennende. I Norge fungerer både demokratiet og rettsstaten godt, synes Haakonsen. Samtidig kjenner han forholdene Den katolske kirke står i andre plasser i verden, og tar det ikke som en selvfølge at kirken får fortsette å operere uten statlig innblanding.

– Det vil alltid være en styrke å stå på egne ben uten å være avhengig av hva staten finansierer.

Fordi det politiske ordskiftet hele tiden er i endring, vil det alltid være noen motsetninger mellom sivilsamfunnets normer og hva kirken må stå for, tror Haakonsen.

– Kirken har en tro som er fundamentert på evigvarende prinsipper og en teologi som står fast, sier Haakonsen.

Målet: 150 millioner

«Fondet søkes bygget opp over tid inntil det kan bære uttrekk som tilsvarer hele menighetens årlige driftskostnad», står det i vedtektene.

Målet er å spare 150 millioner.

For å oppnå dette har St. Hallvard menighet to forbilder: Oljefondet og en voksende internettrend – FIRE-bevegelsen.

FIRE, som også betyr «ild» på engelsk, er et akronym for «Financial independence retire early» (på norsk, økonomisk uavhengighet, tidlig pensjon)

Hovedtanken er at man skal investere i pengene til man har spart opp 25 ganger så mye som det man har i årlige utgifter. På grunn av avkastningen skal man deretter årlig kunne ta ut 4 prosent, uten at de oppsparte midlene reduseres i størrelse.

På denne måten skal i teorien vanlige folk kunne pensjonere seg tidlig og leve på avkastningen. Men for St. Hallvard menighet skal modellen dekke opp for tapt statsstøtte i uendelig tid.

– Dette er langsomt arbeid. Vi er kommet godt i gang nå, men erfaringen er at det tar tid.

– De som overtar må vite at det er en langsiktig greie, forankret i menigheten, legger han til.

Får støtte

Ola Grytten er økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han synes tankegangen til Haakonsen og menigheten høres fornuftig ut, til tross for at FIRE-modellen opprinnelig er en noe omdiskutert modell tiltenkt privatpersoner.

Statstilskuddet utgjør kun en mindre andel av en menighets inntekter, påpeker Grytten.

Det gjør at han tror målet om 150 millioner høres realistisk ut, og metoden kaller han «en farbar modell».

– Dette er absolutt ikke umulig for en så stor menighet.

Spår støttereduksjon

Der flere menigheter tidligere levde over evne og tærte på ressurser, opplever professoren at flere er blitt bedre til å tenke på forvaltning.

Å tenke som St. Hallvard menighet, er noe Grytten anbefaler flere menigheter å vurdere.

– Generelt tror jeg det er en vei de fleste nok må tenke at man må gå om noen år. Man må regne med at statstøtten til trossamfunn kommer til å gå ned.

Dersom tilskuddet reduseres må menighetene i større grad stå for inntektene selv.

Spesielt for menigheter som mener ting som er politisk ukorrekt, tror Grytten at det kan bli problematisk.

– Da er man villige til å sette både ytringsfrihet og demokrati til side, og man skal straffes økonomisk.

Grytten tror Den Katolske kirke fort kan bli rammet av dette.

Vil inspirere

Selv om Haakonsen ikke kjenner til noen andre norske menigheter som sparer på denne måten, er det vanligere i USA, forklarer han.

En av grunnene til at Haakonsen ønsket å stille til intervju, er for å fortelle flere om deres måte å tenke rundt økonomi på.

– Jeg håper vi kan inspirere andre menigheter, sier han.

Eget investeringsselskap

Selv om aksjesparing og -investeringer enda ikke er særlig utbredt blant norske menigheter, har Dagen tidligere omtalt IMI-kirken i Stavanger som har gitt Harald Haukås i oppgave å forvalte menighetens sparepenger.

Haukås er en rutinert investor, og i over ti år har han vært en del av menigheten.

Harald (57) kjøper aksjer for 100.000 kroner i måneden – på kirkens regning

Gjennom et eget investeringsselskap, har IMI-kirken som mål å investere 100.000 kroner i aksjer hver måned.

Da Dagen skrev om IMIs invisteringsselskap i fjor høst, utgjorde verdien på porteføljen 7,25 millioner kroner.

Harald (57) kjøper aksjer for 100.000 kroner i måneden – på kirkens regning