Kirke og universitet samarbeider i kampen mot strømkrisen

Grimstad kirkelige fellesråd har inngått et samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) om forskning som kan bidra til å løse utfordringer som strømkrisen har forsterket.

– Dette forskningsmiljøet er anerkjent for sin forskning og utdanning innen fornybar energi, sier en forventningsfull kirkeverge Alexander Paul til Dagen.

Det er han som har tatt initiativet til prosjektet. Samarbeidspartner er Institutt for ingeniørvitenskap ved UiAs avdeling i Grimstad.

Strømkrise og bærekraft

Siste året er det som kjent blitt merkbart dyrere å varme opp kirkebygg. Noen steder er situasjonen så dramatisk at kirker kan bli stengt.

Høye strømpriser kan stenge kirker

I tillegg har Den norske kirke et ønske om økt fokus på miljø og bærekraft. Fra 2022 skal det også rapporteres på bærekraft og tilhørende tiltak.

– Med dette som utgangspunkt ble det nødvendig å løfte blikket og tenke nytt, sier Paul.

Han opplyser at det våren 2022 ble opprettet kontakt om et mulig samarbeid mellom lokalkirken og UiA. Et konkret samarbeid er nå avtalt med virkning fra kommende skoleår.

Professor Anne Gerd Imenes har ansvar for den faglige oppfølgingen av prosjektet på UiA.

– Det er en spennende og aktuell utfordring som passer med vår utdannings- og forskningsprofil. Det er flott at vi på denne måten kan bidra til et felles samfunnsansvar og veldig bra at Den norske kirke tar energi- og miljøutfordringene på alvor, sier hun.

På alle nivåer

Avtalen innebærer at UiAs institutt for ingeniørvitenskap bidrar med utdanning på bachelor- og masternivå. I tillegg vil det om kort tid bli utlyst en stipendiatstilling for en phd-kandidat, som i en tre-fireårsperiode vil være ansatt i det kirkelige fellesrådet, men ha kontor og få faglig oppfølging på universitetet.

Anonym giver redder kirke fra strømkrise

Masteroppgaven er formulert. Den skal handle om energitiltak som kan redusere strømutgifter og klimaavtrykk i norske kirker.

Til våren skal det formuleres to bacheloroppgaver om energibruk i kirkene.

– En annlerledes utfordring

Imenes sier at kirkebygg byr på spesielle utfordringer når det gjelder energiforbruk.

– Vanligvis jobber vi med nybygg eller renovasjon av gamle bygg hvor man kan installere det man ønsker. Kirker er gjerne listeført eller verneverdige, så dette blir en veldig annerledes utfordring for oss hvor man gå i dialog med flere aktører, sier professoren, som selv har solcelleteknologi som spesialfelt.

– Når kan man se resultater av samarbeidet?

– Nå spør du vanskelig. Det finnes løsninger som er enklere å implementere enn andre, og det er ekstra viktig at vi nå ser både på «low hanging fruits» samtidig som vi tenker kreativt og er åpne for nye og hittil ukjente løsninger. Og det kan nok ta litt tid, sier professor Imenes.

Se hvor det «lekker»

Kirkevergen ser fram til at unge mennesker kan se på utfordringene med et friskt blikk.

– Hva kan studenter oppdage som dere ikke vet fra før?

– De kan dreie seg om bruk av ny teknologi, for eksempel batterier som lader fra strømnettet med eller uten solceller, termofotografing av bygget for å se hvor det «lekker» mest strøm eller se på muligheter for strålevarme og etterisolasjon, svarer Paul.

– Mye av dette kunne vi trolig også fått fra godt betalte konsulentfirma, men vi tror at et samarbeid med akademia i tillegg kan gi oss innsikt i hva som er under utvikling. Og så bidrar jo vi også tilbake, som partner for UiA med mulighet for studenter med gode, lokale prosjekter å forske på, legger han til.

Bedehusmannen Sigmund går ikkje over bekken etter vatn. Han legg det i røyr.

Vil dele kunnskapen

Kirkevergen sier at studentene i første rekke blir oppfordret til å se på utfordringer i eldre trekirker.

Han vil gjerne dele kunnskapen fra samarbeidet med resten av Kirke-Norge.

– Det er ikke så mange fellesråd som har den muligheten vi nå får, sier han.

Ikke aktuelt å stenge

Flere kirkelige fellesråd har varslet at de vurderer å stenge kirker kommende vinter for å spare penger. Kirkeverge Alexander Paul sier at dette ikke er aktuelt i Grimstad, selv om de budsjetter med at årets kostnader til strøm og oppvarming øker med 37 prosent. Fellesrådet styrer mot underskudd.

– Vi vil heller bruke av oppsparte midler. Men denne muligheten er begrenset i tid, og det er derfor viktig å se på nye løsninger, sier Paul.