Kirkeåret 2020
Ny preses, ny pinseleder, nye generalsekretærer, NLM-kultur, kvinneprestdebatt, kristensionisme, ekteskapsdebatt.
Også for Kristen-Norge blir antakelig året 2020 først og fremst husket på grunn av alt det pandemien førte med seg. Kirkene har tatt smittevern på stort alvor, og mange har vist imponerende evner til digital omstilling. Men det har skjedd mye som ikke handler om korona også, og noe av det vil jeg prøve å si litt om her.
Oversikten er langt fra fullstendig, men den gir forhåpentligvis et bilde av hvordan livet har gått sin gang i kirker og bedehus også dette året. Mot slutten av året opplevde vi for første gang at prester i Den norske kirke streiket. I skrivende stund er streiken ennå ikke avsluttet, så vi får se hva virkningene av den blir.
For min del var det et høydepunkt å få være med på markeringen av Oase-bevegelsens 40-årsjubileum i sommer, selv om de tv-overførte møtene i Trefoldighetskirken i Oslo gikk for nesten tom sal. Jens-Petter Jørgensen, en av bevegelsens grunnleggere, fortalte om hvordan det hele egentlig begynte som en nokså lavmælt omvendelsesvekkelse. Det gjorde dypt inntrykk å høre om hvordan folk under det første Hellig Ånd-seminaret i Storsalen i Oslo i 1977 strømmet til telefonkioskene rundt Holbergs plass for å ringe hjem og bekjenne sine synder. Kallet til å leve i omvendelse ser ut til å være underkommunisert i store deler av det moderne Kristen-Norge.