Kirkeasylant takker Gud for oppholdstillatelse
– Etter lange dager med venting i kirken, takker vi Gud for at vi kan bli i Norge, sier Maryam Bandari til Dagen.
Før helgen ble det klart at en iransk konvertittfamilie, som har sittet i kirkeasyl de siste to årene, får opphold i Norge. Det var NRK som først omtalte saken.
Dagen skrev i fjor om familien, bestående av mor med to barn, som den gang hadde sittet ett år i pinsemenigheten Sion på Sandane i Sogn og Fjordane. Der hadde de vært siden de fikk avslag på søknaden om opphold.
Annonse
Oslo tingrett og Borgating lagmannsrett mente at avslaget var ugyldig. Nylig ble det kjent at Utlendingsnemda (UNE) ikke anker avgjørelsen videre.
Dermed er det nå klart at iranske Maryam Bandari og hennes to gutter får opphold i Norge. Det er en glad Bandari Dagen prater med på telefonen.
– Det er fantastisk. Vi er så veldig glade for det. Etter lange dager med venting i kirken, takker vi Gud for at vi kan bli i Norge, sier Bandari til Dagen. Hun snakker norsk, men foretrekker helst å svare på engelsk.
Ikke lett å bo i kirke
Hun forteller om vanskelighetene ved å bo i en kirke over lang tid.
– Man kan ikke vite hvordan det er å leve i en kirke før man har gjort det selv. Det er ikke så lett. Vi har riktig nok alle tingene vi trenger. Et stort hus og et kjøkken vi kan bruke, men det blir ikke det samme som å leve i et vanlig hus. Jeg kunne ikke gå ut av kirken på et helt år, sier hun.
Hun forteller at det var krevende å ikke kjenne sin egen fremtid.
– Det er vanskelig å ha det bra når man vet at man kan bli sendt tilbake når som helst, sier Bandari.
Annonse
Hennes to sønner fikk gå på skole da de bodde i menighetslokalet.
Var sjokkert og redd
I februar i fjor ble det debatt rundt kirkeasylpraksisen i Norge da en afghansk familie ble pågrepet av politiet i et menighetsbygg på Fitjar. På samme tid skrev Dagen om Maryam og familiens situasjon. Hun var da redd for sin egen fremtid.
– Jeg er sjokkert og redd. Jeg vet ikke hva som vil skje og jeg klarte ikke å spise dagen etter at jeg hørte det, sa hun den gang til Dagen.
FrP mot kirkeasyl
I etterkant av pågripelsen uttalte Jon Helgheim, daværende innvandringspolitisk talsmann i FrP, seg om saken på Politisk kvarter på NRK.
– Kirkeasyl har utspilt sin rolle. Før var kirkeasyl en måte for kirken å ivareta folk uten rettssikkerhet. I dag er vi i en helt annen situasjon, sa han.
KrF, på sin side, ønsket å verne ordningen.
Annonse
– Kirkeasyl er langt fra en ideell ordning. Men vi må ikke komme til et punkt der vi nekter å hjelpe mennesker i nød, sa KrFs daværende innvandringspolitiske talskvinne, Torhild Bransdal til Dagen.
Tilbakesendinger
Mellom 2013-2017 ga UNE opphold til kun fem prosent av 621 søknader sendt inn av iranske konvertitter. Av de 226 afghanske konvertittene som har søkt om opphold, har 27 prosent fått innvilget asyl.
Vanlig liv
Nå er Bandari klar for å fortsette livet utenfor kirkeveggene.
– Jeg er så takknemlig for at jeg kan komme tilbake til et normalt liv. Jeg skal fullføre introduksjonsprogrammet og lære meg språket, sier hun.
Hun er takknemlig for den hjelpen pinsemenigheten har gitt.
– De har gjort alt de kunne for oss. Jeg aner ikke hva som hadde skjedd om de ikke var der. Takk Gud for denne kirken. Det må være Guds plan at de var her for oss, sier hun.
