Kirkebyggere vil lære av Spikkestad

Kirkebyggere fra store deler av Norge reiser nå til det lille tettstedet Spikkestad i Røyken kommune for å se på nært hold hvordan kirken og kommunen har klart å bygge seg sammen.

Smilende velkomst

Vi nærmer oss nybygget fra den nye jernbanestasjonen i Spikkestad og balanser over issvuller og dype hjulspor på vei mot døra der en plakat inviterer inn til åpen kafé.

Plutselig går døra opp på vidt gap og en smilende kar ønsker varmt velkommen inn. Det viser seg at mannen er Peter Holby, sokneprest i Åros, en av de andre menighetene i Røyken. Han er omfattet av samlokaliseringen i Teglen og har fått kontor i huset sammen med resten av kommunens kirkelige ansatte.

– Om dette har vært en suksess? Det er bare å se på besøkstallene, sier Peter og viser vei gjennom kafeen, forbi møterom og fram til glassburet der kirkens folk er i ferd med å avslutte lunsjen.

– Du må snakke med Ellen Martha Blaasvær, hun er sokneprest i Røyken og kan fortelle alt du vil vite om huset, sier Peter før han hengir seg til nysmurte rundstykker og en varm vaffel.

Stolte omvisere

Smilene er like brede hos både Ellen Martha Blaasvær og kirkeverge Øyvor Sekkelsten når vi hilser.

- Vi viser gjerne fram bygget. Det er gøy å fortelle om det og vi er veldig stolte av nybygget, sier damene.

Kirkebyggere fra flere deler av landet vil altså gjerne komme på besøk for å se om det er noe å lære av det de har fått til i søndre Buskerud. De venter besøk fra både Rogaland og Akershus. Tidligere har blant annet folk fra Fornebulandet menighet vært på befaring.

– Vi har hatt en visjon om at det skulle være et sted for alle, for hele lokalmiljøet, ikke bare for medlemmer av kirken. Og vi har et sambruk med kommunen, sier kirkevergen.

Innerst i underetasjen er Frivillighetssentralen på plass som naboer til kirkekontorene. Kulturskolen i kommunen bruker lokalene oppe og leksehjelp for 1. - 4. klasse er på plass sammen med leksehjelp for innvandrere. Under vårt besøk er kultursalen opptatt av pensjonistdansen, mens en gruppe lokale damer har samling i et hjørne av kafeen med kaffe og strikketøy.

Julefeiring

Kirke- og kulturhuset har allerede gjennomgått ildprøven i og med julefeiringen:

– Det fikk en generalprøve med «Vi synger julen inn». Da kom det mange flere enn vi hadde regnet med og vi hadde omlag 450 mennesker innenfor dørene. Og slik ble det også på julaften, forteller en fornøyd sokneprest.

Da måtte man bruke både kirkesalen, Broen og kultursalen. Ved hjelp av digre foldedører kan rommene kobles sammen til en fungerende enhet.

Broen er rommet som ligger midt i bygget og som kan åpnes begge veier.

– Det er nesten det viktigste rommet, som symboliserer grunntanken med bygget.

– Det er sjelden jeg opplever den katedralfølelsen jeg får når vi åpner alle veggene, sier Øyvor Sekkelsten.

Ikke sognekirke

Inntil i mai i fjor måtte kirken i Spikkestad nøye seg med å leie et privateid bedehus for kirkelige handlinger. Det var lite tilfredsstillende for alle parter.

Teglen er ikke sognekirke. Det er fortsatt middelalderkirken Røyken kirke som har den funksjonen.

Kirkeverge Sekkelsten påpeker at det har pågått et menighetsplanting-prosjekt i Spikkestad over fire år hvor man har forberedt seg på å få utvidet arenaene sine.

Sokneprest Blaasvær sier at hun var spent på om lokalbefolkningen ville velge den nye kirken når de skal døpe barna sine. Tradisjonelt har mange valgt middelalderkirken.

– Men det viser seg at de velger å komme til Teglen. Og vi mener at lokalene her også ligger veldig godt til rette for droppin-dåp da man trenger tilgang på flere rom.

Kirkevergen legger til at Spikestad er et nyetableringsområde og at det er mange unge familier som bor i bygda. Sekkelsten mener at det er naturlig å velge den nærmeste kirken ved barnedåp for å skape en lokal tilhørighet for barna.