For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Kirkefedrene og skriftsynet

- Dy­pest sett er det ikke slik at vi leser Skrif­ten, men Skrif­ten leser oss. Den Hel­li­ge Skrift er det hand­len­de sub­jekt, ikke le­se­ren, skriver Alf Danbolt.

Publisert Sist oppdatert

Takk til Gun­nar In­ner­dal for å ha vist så klart at de­bat­ten om skriftsy­net ikke er noe som først er kom­met i vår tid. Jeg vil gjer­ne bidra med å ut­fyl­le litt. De­bat­ten har gått i nes­ten hele kir­kens his­to­rie - men det betyr jo ikke at alle måter å lese Bi­be­len på er like gode... Man tenk­te i hvert­fall ikke slik i old­kir­ken hvor Mar­kion kut­tet ut de bø­ke­ne i Bi­be­len han ikke likte, Va­len­tin end­ret på bi­bel­teks­ten slik at den pas­set til hans lære, og Ori­ge­nes ser ut til å ha om­tol­ket bi­bel­or­de­ne til å bety det han mente de burde bety.

Old­kir­ken

I be­gyn­nel­sen fan­tes bare i av­skrif­ter skre­vet for hånd, og det var der­for mulig å gjøre end­rin­ger for å få dek­ning for sine av­vi­ken­de me­nin­ger, slik for ek­sem­pel Va­len­tin gjor­de. Ori­ge­nes følte seg fri til å endre en tekst for få den til ty­de­li­ge­re å si det han mente den sa.

Powered by Labrador CMS