Kirkefolket fikk nok – toner ned digital satsing
Lyngdal frikirke var blant menighetene som var på offensiven digitalt da pandemien rammet. Men nå er fokuset vridd fra proff produksjon til å skape samhold.
Stolene er tomme i den moderne og nylig utvidede menighetssalen i Lyngdal frikirke. Den ligger like ved Kulturhuset i den lille sørlandsbyen. Noen stolrader er ryddet til side, og kamerautstyr står framme.
– Vi er en menighet som har satset mye på barn, sier administrasjonsmedarbeider Birgitte Støle Therkelsen.
Annonse
Tok mye tid
Med en stor andel mindreårige har menigheten i Lyngdal vært en plogspiss i barnesatsingen i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, blant annet med bruk av film.
– Vi er på mange måter en kreativ og impulsiv gjeng som har laget julekalender, påsketing og så videre. Og det vi gjør, vil vi gjerne dele med andre, sier Therkelsen.
I samarbeid med Frikirken sentralt utviklet de ressurser til å ha «hjemmekirke».
– I staben brukte vi mye tid på dette, sier hun.
Etter sommeren kjente de behov for å senke listen litt og spørre hva som tok vare på fellesskapet. De hadde enkle nettgudstjenester i høst, men gikk etter hvert over til familiegudstjenester på Zoom. Det gir muligheter til å kommunisere flere veier, ikke bare enveis som på Facebook og Youtube.
– Det gjør at de minste kan få vinke til hverandre, sier hun.
Færre deltar
Annonse
Signalene fra menigheten er at mange er mettet på alt som skal skje digitalt i koronatiden.
– Vi prøver hele tiden å spørre hva som kan gjøre at vi opplever at vi er sammen, sier Therkelsen.
Hun legger ikke skjul på at det etter hvert har vært færre som logger seg på og at oppfølging av frivillige er en stor utfordring.
– Det er ikke noen som har skylden for det. Det er bare at folk er lei, sier hun.
Ensomme eldre
Siden menigheten i en periode har vært uten hovedpastor, har pastor Arvid Hunemo i Arendal frikirke også et ansvar for å følge opp menigheten. Han merker stor forskjell på en familiepreget menighet som den i Lyngdal og en mer tradisjonell menighet med en høyere andel eldre i Arendal. Færre eldre benytter seg av digitale tilbud.
– De savner veldig fellesskapene de har, sier Hunemo.
Han konstaterer at mange eldre opplever seg ensomme, men tror de vil vende tilbake til menigheten når pandemien er over. Blant de yngre er han mer spent på effekten av unntakstilstanden.
Annonse
– Det kan tenkes flere opplever at det går an å leve uten gudstjeneste på søndagen. Noen har nok opplevd at de får fri og kan puste ut. Jeg er redd vi kan miste noen i denne fasen, sier han.
– Å komme ut av rytmen i livet er kritisk for oss alle. Jeg tenker at i den fasen vi går inn i mot mer normal tilstand, må vi lage overgang med litt ekstra fest og feiring.
Kortere gudstjeneste
Metthet på digital formidling er gjenkjennelig for Vidar Mæland Bakke, som er prest og daglig leder i Bymenigheten i Sandnes. Det er en valgmenighet i Den norske kirke.
Menigheten har produsert digitalt innhold for både voksne og barn i koronatiden.
– Etter prøving og feiling har gudstjenestene blitt kortere og kortere og er nå nede på rundt 30 minutter, sier han.
Færre barnefamilier
De har sendt ut en liten spørreundersøkelse om hvordan folk opplever situasjonen. Selv om antallet responser ikke var så stort, ser Bakke noen trender.
Annonse
– De godt voksne er godt fornøyde med å se på digitale sendinger og kan gjerne se flere slike fra forskjellige menigheter hver søndag. Småbarnsfamilier følger stadig sjeldnere med på digitale alternativer. En tredje gruppe synes Zoom-samlinger er en god «mellomløsning», men først og fremst er det ønske om fysiske alternativer for små og store, sier han.
Fysiske treffpunkt
For eksempel tenker han det er positivt om smågrupper kan møtes, om nødvendig utendørs. Og utendørssamlinger for hele menigheten planlegges framover.
– Men kanskje skal vi ikke stresse for mye heller. Vi ser nok ikke de langsiktige konsekvensene av dette på en stund. Det viktigste vi kan gjøre, er å være til stede for hverandre i de små fellesskapene. For oss er nok ikke gudstjenester innendørs med maksimalt 20 personer aktuelt, sier han.
Askekors på trappen
Også sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal i Høvåg ved Lillesand merker en viss digital trøtthet og lengsel etter fysiske møteplasser.
– Vi var mer aktive våren 2020 enn nå, sier hun i en epost.
De har produsert flere typer film, blant annet julekalender og «salmesnutter» der presten org organisten presenterer bakgrunnen for forskjellige salmer.
Annonse
I slutten av januar hadde de nattverdssamlinger for ti av gangen i kirken, med bålpanne, kaffe og fellesskap utenfor.
– Dette ble godt mottatt. Tilbud om søndagsskole samtidig, sier Skjerdal.
Forrige lørdag hadde de to «tårnagentsamlinger» for barn i tredje og fjerde klasse.
– Masse barn kom. En herlig smak av normalitet, sier hun.
Askeonsdag, som de i flere år har markert med tegning av askekors, vil i år bli gjennomført på kirketrappen, med åpen dør.
– Vi har testet at orgelmusikken bærer langt nok ut! Vi vil tegne askekors på håndledd istedenfor panne, for å sikre nødvendig avstand, sier Skjerdal.
