SLAVERI: Tegning av slavetransport med skip, tidlig 1800-tall. Ukjent tegner.

Kirkegjengere boikotter kollekt i protest mot slaverifond

Mener kirken heller bør bruke penger på sin kjernevirksomhet.

Publisert Sist oppdatert

Church of England (CoE) opprettet i fjor et fond som skal rette opp i gammel urett. Ikke alle støtter idéen. En historiker mener grunnlaget for prosjektet er tynt.

De siste årene er det avslørt at kirkelige midler ble investert i slavehandel på 1700-tallet. Et fond som egentlig ble opprettet for å støtte fattige prester, ble også brukt til helt andre formål.

Avisen Observer har gravd i gamle kirkelige arkiver og funne dokumenter som viser at midler fra fondet ble brukt til kjøp av slaver.

Aktiviteten var godkjent av daværende erkebiskop av Canterbury, Thomas Secker, altså Den anglikanske kirkes øverste leder.

ERKEBISKOPER: Justin Welby og Thomas Secker.

Smertefullt, sier Welby

En rapport konkluderer med at det kirkelige fondet Bounty skal ha investert store summer i slavehandel i første halvdel av 1700-tallet.

Beløpet tilsvarer 440 millioner pund i dag, eller rundt fem milliarder norske kroner. Men gikk alle disse pengene til slavehandel? En professor i historie trekker regnestykket i tvil.

Dagens overhode for Den anglikanske kirke, Justin Welby, opplever det uansett «særlig smertefullt» at denne typen virksomhet ble godkjent på øverste hold i kirken.

For å bøte på gammel skade har Church of England (CoE) opprettet Church of England Fund for slavery. Renteinntekter fra fondet kan blant annet gis til lag og organisasjoner som arbeider i lokalsamfunn der vonde spor av slavetiden ennå ikke er slettet ut.

Målet er at fondet skal komme opp i 100 millioner pund, tilsvarende 1,3 milliard norske kroner.

Skriver nytt testamente

Ikke alle støtter prosjektet. The Telegraph skriver om aldrende kirkegjengere som boikotter kollekten i frykt for at pengene går til et formål de ikke vil bruke sin pensjon på.

En menighetsleder i Sør-England forteller om pensjonister som har fått skrevet om sitt testamente og gjort den lokale kirken arveløs.

Luke Appleton, daglig leder i Paignton Parish Church i Exeter, sier det er «sinne» blant aktive kirkegjengere over det kirkelige erstatningsprosjektet.

Det skriver avisen The Telegraph.

Appleton har brakt saken inn for generalsynoden eller kirkemøtet i CoE og spør om menighetene får kompensert for tapet av gaveinntekter som følge av protestene mot slaverifondet.

BISKOP: Stephen Lake i Salisbury mener kritikerne misforstår.

«Anekdotisk»

Biskopen av Salisbury, Stephen Lake, prøver å berolige kritikerne og lover at lokale kollektmidler og testamentariske gaver ikke skal brukes til å bygge opp fondet.

Han sier inntektene skal komme fra kirkens sentrale investeringsfond.

Biskopen mener tapet er lite, «selv om vi har hørt anekdotisk at noen givere kan ha valgt å trekke støtten.»

Menighetsleder Appleton synes ikke saken er fullt så enkel. Han har snakket med folk som opplever at deres lokale kirker forfaller, mens kirken sentralt «leder store summer bort fra sine kjerneformål».

Kirkelig aktivitet er nedskalert mange steder, og det er blitt vanlig at flere menigheter må dele på en prest.

GAMLE KIRKER: England har mange små kirker, og mange av dem forfaller. Kirkegjengere mener det er her midlene må brukes.

– Satt seg i en vanskelig situasjon

Historikeren Robert Tombs stiller seg skeptisk til det historiske faktagrunnlaget for opprettelsen av fondet.

– Kirken foreslår å betale mye penger i erstatning for en forbrytelse som den sannsynligvis ikke har begått. Det meste av kirkens investeringer har ikke noe med slavehandel å gjøre, sier professoren.

Han mener Church of England har satt seg i en vanskelig situasjon og foreslår at de bestiller en ny gjennomgang av hele sakskomplekset.

Kristne og slavehandel

Den transatlantiske slavehandelen hadde få motstemmer frem til annen halvdel av 1700-tallet.

Man forsvarte gjerne slaveriet med at slavene allerede var slaver når europeerne og amerikanerne overtok dem, og at de fikk bedre vilkår på for eksempel en amerikansk plantasje enn de ville få i Afrika.

Først fra 1750-årene ble slaveri og slavehandel angrepet fra mange hold, først og fremst fra kvekere og metodister og fra noen av opplysningstidens filosofer.

Den anglikanske presten Thomas Clarkson vant midt i 1780-årene en essaykonkurranse ved et universitet i Cambridge. Han hevdet i essayet at slavehandelen var et brudd mot både kristendom og humanitet.

Sammen med den britiske filantropen og politikeren William Wilberforce arbeidet han utrettelig for å få opphevet slavehandel og slavehold i de britiske kolonier.

Kilde: Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS