Kirkejubileum satt på vent i Etiopia
Mekane Yesus-kirken i Etiopia nærmer seg ti millioner medlemmer. 1. påskedag var det planlagt 60-årsjubileum i hovedstaden Addis Abeba.
12. april skulle også vært en spesiell dag for misjonær Jorunn Hamre (89), som var invitert for å motta en gave fra kirken. Første gang hun dro til Etiopia for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) var i 1959. Det samme året ble Mekane Yesus-kirken grunnlagt.
Med hjelp fra norske misjonsvenner har Hamre samlet inn nærmere fem millioner kroner til en ny kirke i Shakiso sør i Etiopia. Den ble innviet 8. mars. De påfølgende søndagene var kirken fullsatt. Nå er det innført restriksjoner som gjør at de ikke lenger kan samles inne
– Det var et under at dette ikke skjedde før innvielsen, sier Hamre på telefon fra Etiopia.
Hun hadde gledet seg til jubiléet, men har stor forståelse for at det ikke er mulig å gjennomføre nå.
– Jesus er sterkere enn satan
Hun tror at en viktig grunn til den enorme kirkeveksten er at evangeliet har en uforklarlig sprengkraft.
– Folk har sett det med egne øyne at Jesus bryter lenker og at Jesus er sterkere enn satan, sier hun.
Da hun kom til Shakiso i 2002, var det «bekmørkt», ifølge misjonæren. Vekkelsen startet da datteren til trollmannen ble satt fri.
– Trollmannen er fortsatt ikke kristen, men han var med da kirken ble innviet. Neste uke drar jeg for å besøke ham og fortelle ham om Jesus. Tenk om jeg kunne få oppleve at han tar imot, sier hun.
Født inn i Mekane Yesus-kirken
Temesgen Shiberu Galla er vokst opp i Etiopia, men er i dag pastor i en etiopisk kirke i Oslo. Han har skrevet en mastergrad om misjonstenkningen i kirken han vokste opp i.
– En viktig årsak til veksten er at alle er engasjert, og at alle vitner om Jesus. En annen viktig grunn er at det er en karismatisk kirke. Folk kommer til Jesus enten fordi de blir helbredet eller befridd. Mange mennesker lever i frykt for satan. Når de blir introdusert for evangeliet, oppdager de at Jesus er sterkere enn alle djevelens gjerninger, sier han.
Temesgen trekker også fram et tredje moment, og det er at kirken er diakonal.
– Klinikker og skoler har blitt bygd, og folk har fått rent vann. Det skal misjonsorganisasjonene ha mye av æren for, mener han.
Herlighetsteologi
Pastoren mener det er mye å glede seg over, men er samtidig bekymret for at de etniske konfliktene som preger landet har fått innpass i kirken. Falsk lære og herlighetsteologi gir også grunn til bekymring.
– Forkynnelse som handler om at vi ikke skal være syke og at Gud vil velsigne oss økonomisk, er veldig relevant for folk, konstaterer han.
Teshome Amenu, generalsekretær i Mekane Yesus-kirken, sa det samme da Dagen intervjuet ham i 2017.
– Folk i Etiopia har så mange behov, av fysisk, åndelig og økonomisk art. Alle ønsker seg jo en stor villa eller en flott bil. Evangelistene kommer med mange løfter, som har sin oppfyllelse «i morgen». Men kristendommen er ikke bare herlighet. Den er også kors. Det fins ingen snarveier til et godt liv. Man må arbeide hardt for å vokse og komme videre. Det forkynner vi til våre medlemmer, sa han.
Teshome snakket varmt om misjonærenes rolle i det som ble oppstarten til kirken.
– De etablerte en konstitusjon og en struktur. Deretter la de vekt på å trene kristne som skulle bli morgendagens ledere. Måten de gjorde dette på, var veldig viktig. Det var et felles prosjekt der utenlandske misjonærer og lokale kristne sto sammen, forklarte han.
God kontakt
Etter planen skulle det vært representanter fra NLM på jubiléet i Etiopia, men på grunn av situasjonen her i landet var det ikke mulig å få reist. Når jubiléet nå blir utsatt, åpner det seg en mulighet for at de får delta likevel.
Generalsekretær Øyvind Åsland forteller at de fortsatt har god kontakt med den etiopiske kirken og at det gjensidige forholdet er til glede for begge parter.
– Visjonen er at vi sammen kan gå med evangeliet til områder der det er flest unådde, sier han.
NLM har fortsatt utsendinger i landet som har sin tjeneste i kirken. Kirkepresident Yonas Yigezu deltok på generalforsamlingen i 2018. Åsland og Yonas har årlige møter med preses for den lutherske kirken i Tanzania.
– Hvordan vil du beskrive kirken?
– Den har fortsatt enorm vekst, men sliter med flere store utfordringer. En av de største er at de ikke får utdannet nok pastorer. Og med få pastorer, kan det få konsekvenser for det som læres. Nye kristne kan lett bli offer for sekteriske retninger der prestemangelen er prekær.
– Det andre jeg vil peke på er de etniske motsetningene som preger landet, og som du også finner i kirken.
– Hva kan NLM lære av Mekane Yesus-kirken?
– Ganske mye, ikke minst den avhengigheten de har til Gud.
Da koronakrisen var et faktum i Etiopia, oppfordret kirkepresidenten til en måned med bønn og faste for situasjonen i Etiopia og i verden forøvrig.
– Også der har vi mye å lære, slår Åsland fast.
Forsoning
På begynnelsen av 2000-tallet oppsto det en splittelse i den etiopiske kirken. Blant de som deltok i forsoningsarbeidet var tidligere misjonær, Osvald Hindenes. Han har hatt kontakt med landet i godt og vel 40 år. Etter 22 forsøk lyktes en delegasjon fra USA og Sverige å forene partene.
Forsoningsmøtet i 2008 er noe av det sterkeste han har opplevd.
– Kirken var delt i to, og partene slåss om hvem som var den «ekte» kirken. På forsoningsmøtet, med rundt 700 tilstede, ble det laget en symbolsk seremoni med fotvask. Jeg husker spesielt godt da synodepresidenten knelte ned og vasket føttene til en av opponentene. Partene ba hverandre om unnskyldning. Etterpå gikk hele forsamlingen rundt og omfavnet hverandre.
Ifølge Hindenes betyr Mekane Yesus «stedet der Jesus bor».
– Kirkeledere i Etiopia mener at veksten i all hovedsak skyldes en forkynnelse som er evangelisk og Jesus-sentrert. Kirken har blitt misjonal og har startet opp sitt eget misjonsselskap.
Han løfter fram at kirken også har en ærbødighet for det hellige.
– Når de feirer nattverd en gang i måneden, går de fastende til kirken og starter gudstjenesten en time tidligere. Når de er ferdige, spiser de felles frokost sammen. Under nattverden gis det også anledning til å gi en ekstra kollekt som går til å hjelpe de fattige i menigheten, forteller han.