Kirkeleder gråter over flyktende irakere

– For tre år siden måtte disse menneskene flykte fra IS. Etter at IS ble drevet vekk har vi gjort vårt beste for å overbevise dem om å bli i Irak og flytte hjem til landsbyene sine, sier Emanuel Youkhana.

Tirsdag kveld måtte kristne fra landsbyene Telskuf og Baqofa flykte igjen, etter å ha blitt beskutt av den irakiske hæren og regjeringslojal sjiamilits.

– Hvordan skal vi kunne si til dem enda en gang at det er trygt å flytte hjem? spør Youkhana, som er leder av hjelpeorganisasjonen Capni og arkemandritt i Østens assyriske kirke. Dette er den høyeste posisjonen en gift prest kan ha.

Onsdag kveld jobbet han til midnatt med å dele ut nødhjelp til flyktninger som hadde søkt tilflukt i Alqosh og andre landsbyer nær Kurdistan.

– Folk var i sjokk. De var traumatisert. Og de stilte spørsmål igjen og igjen, om hvorfor de politiske lederne ikke kan sette seg ned og snakke sammen, i stedet for å gripe til våpen. Folket mitt gråter. De dør, sier han, før hans egen stemme brister.

– Hvor lenge må vi bære dette tunge korset? spør han. – Hvor mye mer kan folk takle? Jeg vet ikke. Det er et åpent sår.

• IS er vekk, Abu Samir vil flytte hjem

Mareritt

Fader Emanuel forteller at han var på besøk i Telskuf kort tid før det siste angrepet. Han ble oppmuntret over å se hvilket yrende liv det var på torget i landsbyen.

– Du kan ikke tro hvilken aktivitet der var. Det var åpnet butikker og handelsboder. Husene rundt torget var renovert, og murene var malt i friske farger. Folk var så glade over å være hjemme igjen.

– Så, i løpet av en natt, blir dette torget forvandlet til et mareritt. Flere titalls prosjektiler slo ned i sentrum av landsbyen.

To brødre på 12 og 14 år ble skadet. Ifølge nyhetsbyrået AINA flyktet nær 900 familier fra Telskuf og nærliggende landsbyer.

• – Hvem har ødelagt våre hjem?

Youkhana forteller at kurdiske peshmergastyrker advarte de kristne innbyggerne om at de burde komme seg vekk tirsdag ettermiddag. Kurderne hadde da observert at regjeringshæren var i ferd med å trappe opp.

– Det gikk svært raskt. Folk flyktet i all hast.

Da Dagen snakket med Youkhana torsdag kveld, hadde han imidlertid nettopp fått høre at et par hundre familier hadde tatt sjansen på å reise hjem. De mente at faren var over.

– Jeg håper at de slipper å flykte enda en gang, sier han.

Verdifulle

Fader Emanuel sa i et intervju med Dagen i vår at Kurdistan er den eneste trygge havnen for kristne i Irak. Dét holder han fremdeles fast på.

– Men det er mindre enn 200.000 kristne igjen i Irak nå. Hver familie er så utrolig verdifulle for oss. Det er derfor vi er så sinte og fortvilet over det som skjer nå.

– Var det en klok avgjørelse å holde folkeavstemning om selvstendighet for Kurdistan?

– Om det var klokt? Jeg tror at regjeringen i Bagdad bruker folkeavstemningen som et påskudd for å presse Kurdistan tilbake til grensene fra 2003. Dette var regjeringens plan lenge før folkeavstemningen.

– Men folkeavstemningen forteller oss mye. Flertallet stemte for uavhengighet. Regjeringen svarer med å bruke vold mot sitt eget folk. Akkurat som Saddam.

• Knust håp i Batnaya

Refser regjeringen

Den assyriske kirkelederen er ikke nådig i sin dom over regjeringen i Bagdad.

– Regjeringen vet at områdene de angriper i hovedsak er befolket av kristne og yazidier. Dette er mennesker som allerede har lidd voldsomt på grunn av IS. I stedet for å gi dem trøst og hjelp, angriper hæren dem igjen. Dette er svært, svært ille.

Han forteller at kristne i regionen frykter at situasjonen kan bli enda verre.

– Beslutningstakerne lytter ikke til visdom, bare til våpen, og uskyldige familier må betale prisen.

Han er glad for at Frankrike og USA legger press på regjeringen i Bagdad for å akseptere kurdernes ønske om dialog, etter at de har akseptert å fryse resultatet av folkeavstemningen.

Han har også merket seg at den amerikanske utenriksministeren har lovet hjelp for å hindre at Midtøsten tømmes for kristne.

– Jeg vet ikke hvilken hjelp han har i tankene. Vi trenger ikke matpakker. Det kan vi lage selv. Det vi trenger er hjelp til å føle oss hjemme i Irak, sier han og sikter til sikkerhetssituasjonen.

– Regjeringen i Bagdad klarte ikke å beskytte oss mot IS, og de beskytter oss ikke nå. Hvordan skal vi da kunne føle oss hjemme i Irak? Vi trenger det internasjonale samfunns hjelp til å føle oss hjemme.