– Kirkelig godhet gav islam-aksept

Med sin dialoglinje skapte Den norske kirke og kristenledere aksept for islam i Norge. Hverken terroraksjoner eller kristenforfølgelse i Midtøsten rokket ved denne linjen. Dette er blant de mange påstandene som fremkommer i Terje Tvedts nye bok «Det internasjonale gjennombruddet».

Der analyserer han Norges fem første tiår som flerkulturell nasjon.

Tvedt, som har professorat både ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo, forteller at norske politikere allerede på 70-tallet formulerte en multikulturell strategi. Men han mener ingen helt forsto hva det innebar. Norge skulle bli en humanitær stormakt, og norske og vestlige verdier ble sett på som universelle.

– Det var en idé som ble importert fra utlandet, uten at den på noe tidspunkt ble forsøkt tilpasset og gjennomdiskutert for norske forhold. Det ble satt i gang et stort sosialt eksperiment mens man stort sett gikk frem som om alt var ved det normale, hevder Tvedt, som svarer Dagen via epost.

Et hverdagslig resultat av denne planløse tilnærmingen er at man i dag ikke snakker om det å være norsk, men å «høre til majoritetsbefolkningen».

Lot være å kritisere

I boken beskriver Tvedt i noen kapitler hvordan sentrale kirkelige aktører såvel som frikirkelige la stor vekt på å bekjempe islamofobi. I kampen mot islamfrykt lot en være å kritisere de mer ekstreme utslagene av islam, skriver Tvedt.

Han nevner Olav Fykse Tveit og Mellomkirkelig råds uttalelse i forbindelse med publiseringen av Muhammedkarikaturene. Der skriver rådet at «ingen ansvarlige kirkeledere kan gi sin støtte til det Magazinet gjorde.»

Der Kirken tidligere har bedrevet tung teologisk kritikk av islam, møtte man nå religionen med åpenhet og uten særlige innvendinger.

Fryktet islamfrykt

Han mener det er bemerkelsesverdig at denne dialoglinjen forble «upåvirket av islamistiske terroraksjoner, utdrivelsen av kristne fra Midtøsten, fremveksten av norsk islamisme, eller av hva den faktisk oppnådde», som han skriver i boka.

– Kirkens dominerende analyse av islamisme var at den ikke hadde noe med islam å gjøre, og at islam og kristendommen ble oppfattet som to alen av samme stykke, og hvor kritikk av religionen, også teologisk kritikk av islam, ble oppfattet som islamofobi, forteller historikeren til Dagen. Han mener at dette representerer et brudd med det som har vært kirkens tradisjonelle linje gjennom historien.

– Blant annet har dette ført til at Den norske kirke var svært viktig for etableringen av Muslimsk Råd, Norge.

– Intet luftslott

Sentralt i Tvedts bok står tanken om at Norge i løpet av de siste 50 årene har utviklet en humanitær-ideologisk elite som har begge hendene på rattet i norsk politikk. Dagbladets anmelder Aage Borchgrevink kaller Tvedts beskrivelse av «det humanitær-politiske kompleks» for konspirasjonstenkning. Tvedt på sin side sier på sin side at han som historiker bare beskriver den politiske virkeligheten.

– Til dem som sier denne eliten ikke finnes: Finnes ikke norsk utenrikspolitikk, der 90 prosent av budsjettet brukes av det humanitær-politiske kompleks? Finnes heller ikke norsk integreringspolitikk? Finnes ikke alle de nye forskningsinstitusjoner som er etablert i disse tiårene. Eller de tusenvis av personene som hver dag får sin lønn betalt over statsbudsjettet for å «danne» det norske folk? Eller finnes ikke alle de toppolitikerne i en rekke partier som har bakgrunn nettopp innenfor dette politikkfeltet? Det er selvsagt mulig å hevde at jeg har overvurdert dens rolle, men å hevde at den ikke finnes er å avskrive virkeligheten, repliserer han.

– Jeg har ikke skrevet en debattbok

Debatten har gått høyt om Tvedts bok, noe som kanskje ikke er uventet i og med at den av mange leses som nokså krass systemkritikk. Tvedt mener debatten bommer.

– Jeg har ikke skrevet en debattbok, men en historiefaglig analyse av Norges utvikling de siste 50 årene. Mange oppfatter den imidlertid som en debattbok, fordi det er enklest: Da kan man slippe å forholde seg seriøst til de fakta og de analysene som legges frem i den, skriver han.

– Men debatten kommer nok. Hva sier folk om ti år eller femti år, når den kan leses med mindre opphisselse?

Godhetstyrraniet

Ifølge Tvedt førte tanken om Norge som en humanitær stormakt til en bestemt måte å diskutere kompliserte politiske spørsmål på. Det var dette han i 2003 omtalte som «godhetstyranniet».

– Vanskelige avveininger i den virkelige verden ble plassert inn i et i et enkelt og oversiktlig moralsk skjema; hvor «de gode» sto mot «de onde», og det nasjonale godhetsregimets ledelse bestemte hele tiden hva som var «det gode».

– Hvorfor har det vært viktig å navngi mennesker som har stått for dette?

– Ingen stiller spørsmål til en historiker som skriver om det nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet, om hvorfor Wergeland, Stang eller Bjørnson nevnes. Skal man forstå det komplekse internasjonale gjennombruddet må man i hvert fall prøve å få fatt på forbindelsene mellom dype verdenshistoriske prosesser og enkeltpolitikeres rolle i Norge. Det finnes jo ingen subjektløs historie.

– Er det egentlig mulig å forstå sin samtid på et så overgripende nivå som du forsøker på?

– Det er mulig. Historien er full av eksempler på det. Om jeg har lykkes får andre og tiden avgjøre. Jeg har altså prøvd å sammenfatte hva som skjedde da Norge debuterte på den globale arena som utviklingslandenes veileder og utvikler, og da Norge samtidig fikk en stor innvandring fra de samme utviklingslandene. Jeg skriver ikke Norges totale historie, men om landets internasjonale gjennombrudd.

Unik situasjon

– Er du ikke redd for å bli gjort til gallionsfigur for stemmer som kan kalles rasistiske eller som er styrt av fremmedfrykt? Har dette skjedd underveis i debatten?

– Nei, jeg kan overhodet ikke ta hensyn til slike ting. Jeg kan ikke forkaste forskningens uavhengighet mot usikre gevinster når det gjelder befolkningens fremtidige dannelse.

– Hvor unik er egentlig Norges situasjon de siste 50 årene?

– Det unike ved Norges situasjon er at landet så raskt gikk fra å være ett av de mest homogene samfunn i verden til ett av de landene i Europa med mest sammensatt befolkning. Dette skjedde i en situasjon preget av usedvanlig god økonomi samtidig som teknologien endret seg dramatisk og vil stille stadig høyere krav til arbeidskraftens kompetanse. Det er denne spesielle situasjonen som gjør at det er viktig å tenke gjennom hva som har skjedd. Bare da vil det bli mulig for landets politikere å komme opp med en klok, gjennomtenkt politikk for fremtiden, mener Tvedt.

– Har du dialog med noen av dem du omtaler i boka?

– Jeg har ikke dialog med noen. Jeg holder på med historie, og det må være en ensom geskjeft.