Kirkelige millionverdier kan bli låst i stiftelser
Lovendring kan gjøre det vanskelig for menigheter å ta kontroll over egne eiendommer.
En rekke sokn i Den norske kirke har opprettet stiftelser som forvalter store midler på menighetens vegne.
Stiftelsene ble gjerne opprettet i en tid da det var uklart om et sokn hadde lov til å stå som eier av eiendom eller ta opp lån. Dette ble for eksempel gjort i forbindelse med bygging av menighetshus. Bygningen på bildet over er et eksempel.
Annonse
Senere har kirkeloven kommet til, med særbestemmelse som gjør det mulig for soknet å omdanne en stiftelse og på den måten sørge for at midler kan bli omdisponert.
Kirkeloven forsvinner
Fra kommende årsskifte forsvinner kirkeloven og blir erstattet av den nye loven om tros- og livssynssamfunn. Dermed forsvinner også særbestemmelsen i kirkeloven, og stiftelser blir underlagt stiftelsesloven. Denne loven stiller strengere krav for omdannelse av en stiftelse og overføring av stiftelsens verdier.
– Konsekvensene kan være at midlene ikke kan overføres til soknet, men blir værende i stiftelsen, advarer Marit Omland Nordbotten, juridisk rådgiver i den kirkelige arbeidsgiverorganisasjonen KA.
Menighetshus
Ingen vet hvor store midler menighetene i Den norske kirke i dag har bundet opp i stiftelser.
KA la tirsdag ut det de kaller en hastemelding om saken på sin nettside. Tiden er nemlig knapp for dem som vil omgjøre en stiftelse innenfor gjeldende lovverk.
– Arbeidet med å omdanne kirkelige stiftelser bør være gjort senest i løpet av september for å bli behandlet innen årsskiftet, mener Nordbotten, som er spesialrådgiver og advokat i KA.
Annonse
Blir vanskeligere
Hun sier det er en forholdsvis enkel sak å oppfylle kravene som stilles til omdanning av en stiftelse med kirkelig formål.
– Det er tilstrekkelig at det kan dokumenteres at stiftelsen ble opprettet før 1997 grunnet soknets uklare rettslige status og at menighetsråd eller fellesråd og stiftelsens styre nå finner at formålet kan ivaretas av soknet direkte, skriver hun i hastemeldingen.
– Hva er ditt råd til sokn som nå lurer på om de skal omgjøre stiftelser slik at de sikrer seg framtidig kontroll over verdiene det er snakk om her?
– Dersom et kirkelig fellesråd, et menighetsråd og stiftelsens styre tenker at dette kan sognet håndtere på egen hånd, så synes jeg de skal vurdere å legge ned stiftelsen og overta eiendelene selv. Dersom de synes det også i framtiden er greit at midlene forvaltes av en stiftelse, må de gjerne gjøre det. Men da må de være innforstått med at det kan bli vanskeligere med den lovendringen som kommer fra 1. januar. Derfor oppfordrer vi sokn med stiftelser til å tenke gjennom dette nå, sier Nordbotten.
Vurderer omdanning
I Nordberg sokn i Oslo ble det i 1980 opprettet en stiftelse i forbindelse med bygging av menighetshus. Styreleder Svein Harsten i Stiftelsen Nordberg Menighets Eiendommer sier at de er oppmerksomme på problematikken og at saken nok blir tema på et styremøte i neste måned.
Ifølge Brønnøysundregistrene hadde stiftelsen i 2019 eiendeler for nærmere 5,9 millioner kroner.
Annonse
– Det er et forsiktig anslag, sier Harsten til Dagen.
Markedsverdien på eiendommen, som ligger i et attraktivt område på Oslo vest, er betydelig høyere.
– Men salg er ingen aktuell problemstilling, understreker Harsten.
Faller utenfor
Dagen skrev tirsdag om Frogner menighet i Oslo, som fra oktober blir 170 millioner kroner rikere. Det skjer etter salg av et sykehjem som har mistet driftsavtalen med kommunen.
Eller rettere sagt: Formuen forvaltes av en stiftelse, som har et spesielt formål, nemlig diakonalt arbeid blant eldre i bydelen. Midlene eller avkastningen av dem, kan altså ikke brukes til andre formål i menigheten.
– Er dette eksempel på en et sokn som bør tenke seg om og kanskje omdanne stiftelsen før det er for seint?
– Nei, kun stiftelser som er opprettet for å ivareta rene kirkelige formål faller inn under denne bestemmelsen. Dette eksempelet vil falle utenfor, sier Marit Omland Nordbotten i KA.
Annonse
Avvikler stiftelsen
I Haugesund ble Vår Frelsers menighetshus reist på 80-tallet. For å få best mulig kontroll over bygget og for å unngå at det i en gitt situasjon tilfalt kommunen, etablerte menigheten en stiftelse som helt til i dag har stått som eier av huset. Styremedlemmer ble utnevnt av menighetsrådet.
Gjennom en idédugnad mellom stiftelse, menighetsråd og kirkelig fellesråd ble det klart at argumentene for en avvikling av stiftelsen var mange og gode. De søkte også hjelp hos KA.
– Gjennom denne kontakten ble vi oppmerksomme på en lovparagraf i kirkeloven, som vi ikke ante eksisterte, men som altså snart forsvinner. Det var en positiv overraskelse, som gjør omdanning enklere enn vi hadde sett for oss. Men det gjør også at vi måtte få på oss joggeskoene og sette opp farten, sier kirkevergen.
Formalitetene er ikke på plass, men Nordstrøm regner med at menighetshuset nå blir lagt rett inn under soknet og forvaltet av soknets organer, som er menighetsrådet og fellesrådet.
– Det gir menighetsrådet større råderett over bygget og mulighet til å styrke menighetsarbeidet, mener kirkevergen.
