– Kirkemøtet har ikke overtatt kongens makt

Svein Helge Harbo er nestleder i menighetsrådet på Nærbø i Rogaland. Menigheten i Hå er stor og aktiv. Der har menighetsmøtet trosset eget menighetsråd og vedtok at de ikke ville tillate den nye liturgien, etter at saken først kom opp på årsmøtet.

Harbo forteller at det ikke har kommet noen reaksjoner fra bispedømmet så langt. På forhånd har de vært i kontakt med prostiet og bispedømmekontoret og fått signaler om at menighetsmøtet ikke har myndighet til å sette foten ned for den nye liturgien som ble vedtatt på Kirkemøtet tidligere i vinter.

– Det var også bakgrunnen for at menighetsrådet gikk inn for å åpne for å bruke kirken til å vie likekjønnede ektepar og så ville det være opp til presten om han ville gjøre det. Men menighetsmøtet valgte annerledes.

Det har ikke lykkes Dagen å komme i kontakt med biskop Ivar Braut i Stavanger.

Flere vedtak

Flere menigheter har gjort vedtak om å nekte å ta i bruk den nye liturgien. Blant de som har uttalt at dette er noe menighetsmøtet ikke har myndighet til er biskop Stein Reinertsen. Det skjedde etter at Eiken menighet i Agder vedtok at de ikke ville tillate den nye liturgien tatt i bruk. Liknende vedtak har også blitt gjort i Kautokeino i Finnmark og nå på søndag i Nærbø i Rogaland.

Men i håndboken for menighetsråd og kirkelige fellesråd (2015-2019) står noe annet svart på hvitt. Her vises det til kirkeloven når det slås fast at «menighetsmøtet rår over innføring av ny godkjent liturgi.»

Dette står i strid med uttalelsene fra biskop Stein Reinertsen i Agder, som tidligere i år har sagt dette om situasjonen i Eiken.

– De har ikke myndighet til å gjennomføre vedtaket, men de har rett til å si hva de mener. Et slikt vedtak kan ikke hindre at det skjer en vigsel.

Stein Reinertsen vil imidlertid ikke utdype dette overfor Dagen og viser til at det er Kirkerådet som har ansvar for juridiske tolkninger av kirkeloven.

Ikke åpenbart

Advokat Jon Harbo har finstudert prosessen rundt Den norske kirkes løsrivelse fra staten. Han sier at en kirkehåndbok ikke kan brukes som rettskilde, men mener at det ikke er åpenbart at retten til å vedta innføringen av ny liturgi er overdratt Kirkemøtet.

Han forklarer at denne myndigheten, som kalles et «pregorativ», er noe som kun har ligget hos kongen og at det ikke er åpenbart at Kirkemøtet har samme myndighet.

– Den samme myndighet som Kongen før hadde, har Kirkemøtet ikke overtatt. Kirkemøtet kan ikke overta Kongens prerogativ. Derfor kan kirkemøtet bare opptre etter den hjemmelen dette møtet har etter loven, nemlig å fastsette liturgier. Innføringen i den enkelte menighet er etter loven overlatt til menighetsmøtet.

Uenig

Avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet viser også til at håndboken for menighetene ikke er en rettskilde. Han sier at det i departementets forarbeider til paragraf 24 i kirkeloven fremgår at myndigheten som kongen tidligere hadde delegert til kirkemøtet etter departementets oppfatning nå er overdratt til kirken som trossamfunn, med Kirkemøtet som trossamfunnets høyeste organ.

Han viser til at Kirkemøtet også etter endringen av Grunnloven paragraf 16 besitter «den tidligere delegerte myndigheten, men nå primært i kraft av sin rolle som trossamfunnet Den norske kirkes øverste representative organ», ifølge forarbeidene til Justisdepartementet.

– Kirkerådet har ikke gjort noe annet i denne saken enn å opplyse om hva Kirkerådet har lagt vekt på og hva grunnlaget for Kirkemøtets vedtak er.

Han sier det er opp til biskopene å håndtere situasjonen som nå er oppstått. Det lykkes onsdag ikke Dagen å komme i kontakt med preses for bisepemøtet.

Bekkelund forstår imidlertid at formuleringene i håndboken for menighetene kan skape uklarhet.

– Det kan tenkes at det er noen formulering der som ikke er helt i tråd med dagens situasjon og som vi må se nærmere på.