Kirkemøtet sluker penger – her er prislappen

Folkekirkens mektigste setter snart kursen mot Trondheim.

Der skal kirkepolitikerne rulle ut en lang saksliste som de skal pløye seg gjennom.

Det får pengene til å fly.

Bruker 5,5 millioner kroner på fire dager

Kirkerådet har nemlig planlagt å bruke over 5,5 millioner kroner på det fire dager lange møtet som starter torsdag.

Det viser Kirkerådets budsjettet, som Dagen har fått innsyn i.

Trekker man fra lønn og godtgjørelser, er årets prislapp omtrent 32.000 kr per hode.

Regningen tar Den norske kirke selv.

Blir dyrere og dyrere

Trass i at Kirkemøtet har gått fra å vare i seks til fire dager, er døgnprisen nesten doblet siden 2021.

Den er gått fra 720.000 til 1,4 millioner kroner.

– Det er noe av problemene med alle byråkratier. De legger på seg, sier organisasjonsekspert og redaktør Magne Lerø.

Han mener samtidig det er viktig at alle kan delta i demokratiet. Kirken dekker alt av kost, losji og tapt lønn for de valgte delegatene.

– Ingen skal kunne oppleve at de ikke kan delta fordi de ikke har penger, sier han.

I tillegg får de over 8.000 kroner for å møte opp.

– Det er en litt fremmed tanke for frivillige organisasjoner, men ikke i folkekirken, sier Lerø.

Tallene runder av til nærmeste 10.000. Budsjettet tar ikke med den faste lønnen til de rundt 30 ansatte i sekretariatet eller lønnen til kirkemøte-medlemmene som er ansatt i kirken – biskoper, prester og andre stillinger.

Metodistkirken bruker én tiendedel

Det er få andre organisasjoner som kan sammenligne seg med Den norske kirke i størrelse. De har mange millioner medlemmer og et årlig budsjett på flere milliarder.

Metodistkirkens generalforsamling, «årskonferansen», kan likevel ligne selv om trossamfunnet er langt mindre.

I 2022 brukte de cirka 570.000 kroner på sin generalforsamling.

– Jeg synes det er naturlig at det stilles spørsmål ved pengebruken på Kirkemøtet, sier Tage Pettersen i partiet Høyre.

Han uttalte nylig i Vårt Land at han vil se på finansieringsordningen til tros- og livssynssamfunnene, dersom borgerlig side får regjeringsmakt i 2025.

Politikeren understreker likevel at kirkedemokrati koster penger og at han står bak en slik folkekirke.

Det interessante er hva nordmenn flest mener

Han sier at 5,5 millioner kroner er mye penger, men at det er hva nordmenn flest tenker om forbruket som er viktig.

– Det er i møte med enkeltmennesker at folkekirkens pengebruk blir målt, sier han.

Han legger til at forslaget hans ikke handler om kutt i tilskudd til folkekirken, men om en annen måte å bevilge penger på.

Punget ut flere titalls millioner for valg

Det er ikke bare Kirkemøtet som sluker penger. I høst kunne Dagen avsløre at organisasjonen brukte 70 millioner kroner på sitt eget valg.

Det skapte reaksjoner i lys av at bare ni prosent av medlemmene deres deltok.

– Det er for dyrt, sa avtroppende leder for Kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum til Dagen.

Samtidig meldte nylig Vårt Land om et blodrødt budsjett for folkekirken som gikk 70 millioner kroner i minus i fjor. Årsaken til underskuddet var økte pensjonskostnader som er vanskelig å holde kontroll på.