Kirkemøtet utvider biskopens makt over liturgien i lokale gudstjenester

94 kirkemøte-delegater stemte for og 14 imot at flere liturgier kan vedtas etter en noe enklere prosess enn i dagens regler.

I dag behandles alle liturgisaker minst ti ganger i ulike kirkelige organer.

Dette er liturgi

Liturgi er de faste leddene i en gudstjeneste.

Dette er folkekyrkja sin «spøkelsesliturgi» – biskopen har brukt den fleire gongar

Hver menighet har en lokal grunnordning som er lokalkirkens liturgi. Den liturgiske tradisjonen er utgangspunktet.

I en vanlig høymesse er består de liturgiske leddene av samling, ordet, nattverd og sendelse.

Kan bli store lokale variasjoner

Med reglene som ble vedtatt søndag får biskopen større frihet til å godkjenne liturgiske avvik i feiringen av hovedgudstjenester lokalt.

Stavanger bispedømmeråd er blant høringsinstansene som har ønsket endringene velkommen.

Menigheter i Den norske kirke har ikke fått godkjent gudstjenestene sine

Menigheter i området har ønsket mer frihet til å tilpasse gudstjenestene etter inspirasjon fra for eksempel karismatiske gudstjenesteformer.

Bekymret for løsslipp

Frem til i dag har alle liturgisaker blitt behandlet av kirkemøtet. Nå kan det bli aktuelt med en enklere saksbehandling i Kirkerådet og Bispemøtet. Bispemøtet har vetorett om liturgien skal behandles enkelt eller sendes videre til Kirkemøtet.

Her utfører presten barnevelsignelse i stedet for dåp

Bønnelista frykter maktforskyvningen åpner for det de kaller kjønnsbytte-liturgier.

– Vi som folkevalgte gir fra oss makt, sa Bønnelista-leder Jo Hedberg, men fikk ikke Kirkemøtet med seg på å forkaste komiteens forslag.

Reglene trer i kraft straks og erstatter «Regler for saksbehandling i liturgisaker», vedtatt av Kirkemøtet i 2004 og endret i 2018.