Kirkemøtet vil fortsatt ha nominasjonslister
Flertall for hybride kirkevalg også i framtiden. I debatten ble det advart mot stillingskrig og partitenkning.
58 stemte imot Kirkerådets forslag om at Den norske kirkes «storting» skal bestå av folk som er valgt inn på lister med tydelige program.
Det betyr at det fortsatt blir nominasjonskomitélister, i tillegg til de to kirkepolitiske listene vi har i dag, Åpen folkekirke på ene siden og Bønnelista på andre. I tillegg kan andre lister melde seg.
Vedtaket ble gjort med knepent flertall på Kirkemøtet mandag.
51 stemte for Kirkerådets innstilling om selvstendige kirkepolitiske lister, uten en nominasjonskomitélite. 7 delegater stemte ikke.
– Stillingskrig
Markus Westermoen fra Agder og Telemark bispedømme talte mot listevalg. Han mente dette fører til en stillingskrig og at man «ender opp med en kirke der de samme sakene kommer opp hver gang flertallet endrer seg.»
Han vil heller samle alle kandidater på én liste og synliggjøre hvor de kommer fra og hva de står for.
Til dette repliserte Karin-Elin Berg, nestleder i Kirkerådet:
– Det virker nesten umulig å få til. Vi har sett at ordningen med lister har fungert godt.
Resultatet ble en hybrid løsning med både listevalg og nominasjonskomitéer. Årets kirkemøte behandlet overordnede problemstillinger ved reglene for kirkevalg. Selve reglene kommer opp til behandling i et senere kirkemøte.
– Liker ikke partitenkingen
I debatten før avstemningen talte flere sterkt imot rene listevalg i Den norske kirke:
– Jeg liker ikke partitenkningen i kirken. Det gjør noe med samhandlingen vår. Når vi ber folk stille til valg, vil vi ha folk som er glad i kirken sin og erfaring fra kirkearbeid. Men det er kanskje ikke så mange som vil stå i bresjen og si «stem på meg» når du vet at du møter en tidligere politiker eller kjendis til debatt.
Det sa Martha Kristne Ims, som er leder i Nord-Hålogaland bispedømmeråd.
Hun advarte mot en politisk debatt som «er usunn for vår kirke».
Dette er hovedargumentene
Fram til 2015 bestod Kirkemøtet av delegater som var valgt inn på lister som var satt sammen av nominasjonskomitéer i bispedømmene. I de siste kirkevalgene har nominasjonskomitéens lister fått konkurranse fra Åpen folkekirke og Bønnelista.
Åpen folkekirke vil ha vekk nominasjonskomitéene og rene listevalg. Argumentet for dette er at det styrker det kirkelige demokratiet og gjør alternative tydelige for velgerne.
Innvendingen er at det skaper en polarisering i kirken, gjerne knyttet til enkeltsaker som kan mobilisere velgere som ellers ikke har så mye med det aktive menighetslivet å gjøre.
Samtidig med offentlige valg
Flertallet i Kirkemøtet stemte også for at kirkevalget skal skje samtidig med offentlige valg på samme sted som disse valgene avholdes.