Kirken beklager behandlingen av Hans Nielsen Hauge

3. april ble Hans Nielsen Hauges 250 års dag markert over hele landet. Hauge, som ble født i 1771, blir ansett som en av Norges største predikanter og industrigründere.

Hauges ble født på gården Hauge i Rolvsøy utenfor Fredrikstad. Hans arbeid begynte da han var 25 år gammel og fikk et sterkt åndelig møte med Gud da han jobbet på jordet i Tune. I perioden 1797 til 1804 reiste han rundt i Norge i aktiv tjeneste.

Hauge ble arrestert og fengslet i 1804 uten dom. Årene i fengsel fikk senere store konsekvenser for hans fysiske og psykiske helse.

«Kirken som knekket Hauge»

I forbindelse med 250-års markeringen av Hauges fødsel skrev sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, lederartikkelen «Kirken som knekket Hauge». Der etterlyste han en beklagelse fra Den norske kirke:

«Forfølgelsen som rammet Hauge, var initiert av kirken som ikke ville finne seg i at en ulærd bondegutt var så freidig å stille seg opp for å forkynne den allmektige Guds ord. Lensmann og prest gikk sammen om å stoppe vekkelsen. Kirken meldte sin bekymring til statsmakten som i sin tur pågrep, fengslet og dømte Hauge. Denne sammenblandingen av kirkelig og verdslig makt for å undertrykke religionsfriheten representerer etter vår mening noen av det verste i kirkens historie i Norge», skrev Selbekk og la til:

«Når har kirken egentlig tenkt å ta et oppgjør med og beklage den behandlingen Hauge ble utsatt for i deres navn?».

– All grunn til å beklage

Under lørdagens markering ved Hauges barndomshjem på Rolvsøy holdt Biskop i Borg bispedømme, Atle Sommerfeldt, en tale. Han sa det gjorde inntrykk å stå på stedet hvor Hauge som 25-åring «hadde sin grensesprengende, mystiske opplevelse av Guds nærhet og kall til handling».

«Denne opplevelsen gav han frimodighet til å bryte samfunnets lover og kirkens daværende orden. For oss som i dag er ledere i Den norske kirke er det all grunn til å beklage at de fleste av våre forgjengere den gangen ble medløpere i statens forfølgelse av løsgjengeren Hauge, med biskopen i Bjørgvin, Johan Nordahl Brun som et hederlig unntak. På sitt beste har vi i Den norske kirke lært at vi ikke kan ekskludere mennesker fra åndelig lederskap på grunn av sosial klasse, etnisitet, kjønn eller legning» sa han.

To grunner

Sommerfeldt la merke til Selbekks lederartikkel, og sier til Dagen at det var to grunner til at han valgte å beklage på vegne av kirken.

– Den ene er at Den norske kirkes representanter og lederskap støttet statens oppgjør med Hauge. De var til dels drivende i det, selv om det er viktig unntak selvfølgelig, sier han.

Ifølge biskopen handler ikke beklagelsen om å dømme den tidens folk.

– Det har jeg ikke forutsetninger for å gjøre, men det er all grunn til å beklage at Den norske kirkes ledelse ikke så i kraften i den mystiske erfaringen som Hauge hadde, sier han.

Kontroversielt

Sommerfeldt tror ikke noen vil forsvare måten kirken opptrådte på den gangen.

– Man kan diskutere hvorvidt ekskluderingen av kvinnelig prester og prester med en annen seksuell legning er et utrykk for den samme ekskluderende holdninger som man hadde mot Hauge den gangen. Men akkurat det er litt mer kontroversielt.

– Har du fått noen reaksjoner på beklagelsen?

– Nei det har vært veldig taust, det er nesten litt skuffende, sier Sommerfeldt.

På grunn av pandemien ble 250-års markering gjennomført digitalt de fleste steder.

– Mange har lyst til å være haugianere i dag

Kirken som knekket Hauge