Kirken er sprengt gjennom hele uka: – Vi gir heller ut et en nøkkel for mye, enn en for lite

Studentene renner inn.

Det er torsdag kveld, og «Touchpoint» starter om en halv time.

Linnea Andernach, Eline Thormodsæter og Liv Helen Koch er på plass for å ta imot folk når de kommer, med sjokolade og kaffe.

Liv Helen er student i Kristiansand, og kommer fra Karmøy. Hun er en av mange som har funnet sin plass i Randesund misjonskirke.

– Folk snakket om denne menigheten. Den har et godt rykte, sier Liv Helen.

Det er akkurat det pastor Roy Elling Foss vil høre. At folk trives, i alle aldre.

Og det gjør de. For hele uka igjennom, er kapasiteten i kirken sprengt.

Bygger på tross av urolige tider

I 2019 måtte menigheten begynne å ha to søndagsgudstjenester, for å møte behovet. Nå er også disse fulle.

– Vi kan ikke vokse videre hvis ikke vi har plass til folk, sier pastor Foss.

Søndagene er det rundt 400 mennesker på de to gudstjenestene til sammen.

Nå er behovet for ekstra plass så prekært at selv om byggeprisene er høye, renta øker og krigen i Europa skaper usikkerhet, velger menigheten i Kristiansand å utvide teltpluggene.

Menighetens stab har i lang tid måttet leie lokaler utenfor kirkebygget, rett og slett fordi alle rom er opptatt.

Veksten i menigheten, som ligger i en av Kristiansands største bydeler, har gått jevnt oppover i mange år.

Her er det ikke snakk om jojo-kurver på bakgrunn av vekkelse, frafall eller splittelse. Det er bygget stein på stein, ut fra langsikte strategier, forklarer Foss.

– Det har gått forbausende jevnt. Vi har ikke tenkt å bli en megastor menighet, men en menighet der hvor folk bor.

Plantet menighet

For ni år siden, plantet menigheten Ytre Randesund Misjonskirke, for å møte behovet i en ny bydel som vokste fram.

Også denne vokser jevnt og trutt.

Foss forteller at Randesund Misjonskirke har rommene fulle hver ettermiddag og kveld gjennom uka.

– Man må få folk til å være i bygget. Vi gir heller ut en nøkkel for mye, enn en nøkkel for lite, sier pastoren.

Han peker på hvor viktig det er at menighetens medlemmer er innstilt på å gjøre jobben som kreves, dersom man vil være en kirke for nærområdet.

– Vil du ha vekkelse, så må du gjøre det. Vi må minne oss selv på når vi vasker og rydder etter ungdommene, at det blir seende grisete ut fordi de trives, sier Foss.

Han vil ikke at barn og unge skal bli møtt med en pekefinger og føle at de er til bry.

Middag før trening

Programmet i menigheten er proppet.

Tirsdagen er hele kirken opptatt med barneaktiviteter, alt fra kor til speider.

Onsdagen er det ungdommenes tur til å ha bygget.

Da kommer ungdom fra 8. trinn og opp til og med videregående skole til kirken.

– Da deler vi de opp i aldersgrupper, og så får de vafler og is, og har ulike aktiviteter og samlinger, forteller han.

Ideen er at kirken skal være en naturlig plass man går innom, og det nyeste nå, er at elevene på videregående kan komme og spise middag på onsdager.

– Mange av disse skal på trening. Da kommer de hit først og spiser middag og prater litt med oss, og så er det å dra videre, sier Foss.

Barista-maskin

Når menigheten nå er i ferd med å lande tegningene for et utvidet bygg, er noe av det aller viktigste å sørge for at folk i Randesund har lyst til å oppholde seg i kirken.

– Jeg drømmer om en skikkelig barista-maskin, og et koselig hjørne, gjerne med peis. Tenk hvis det kan bli sånn at foreldrene krangler om å frakte ungene til kirken, for da kan de sitte i vår kafé og kose seg, smiler Foss.

Det er ikke bestemt når bygginga starter, og budsjettet er heller ikke lagt.

Det som imidlertid er klart, er at det nye bygget skal være designet på en måte som gjør at småbarnsfamiliene trives.

– Man skal kunne gå gjennom bygget med ei barnevogn, og gjerne med et par ekstra barn. Og hvis disse trives, så har vi klart det. Klarer vi å holde på barnefamiliene, så får vi ikke et generasjonsgap.