- Kirken gir dårlige svar

Det er den ame­ri­kans­ke or­gan­si­sa­sjo­nen Fixed Point Foun­da­tion som har in­ter­vju­et unge ate­is­ter om deres tros­rei­se.

Ut­gangs­punk­tet var leder Larry Alex Taun­tons mange sam­ta­ler med unge ate­is­ter. Han la merke til at de gjen­nom­gå­en­de opp­gav år­sa­ker til sin kon­ver­sjon til ate­is­me som ikke lig­net den ren­dyr­ke­de ra­sjo­nel­le ate­is­men ny­a­te­is­ter som Richard Dawkins snak­ker om.

I en hen­ven­del­se til Se­cu­lar Stu­dent Al­li­an­ces og Freet­hought Socie­ties bad Taun­tons or­ga­ni­sa­sjon ate­is­tis­ke stu­den­ter om å for­tel­le hvor­dan de ble ikke-tro­en­de.

Disse or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne be­står av så­kal­te ak­ti­ve ate­is­ter som møtes re­gel­mes­sig til fel­les­skap, opp­mun­t­rer hver­and­re og taler of­fent­lig for ate­is­mens sak.

Over­fla­tisk

Fun­ne­ne var at på­fal­len­de mange ate­is­ter i disse or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne var tid­li­ge­re kirke­del­ta­ke­re, og at be­veg­grun­nen å bli ate­is­ter hadde på­fal­len­de mye med kir­ken å gjøre.

«Kir­ken hand­let bare om se­re­mo­ni­er, å holde hver­and­re i hen­de­ne og synge Kum­bayah.» sa Phil, en av dem Taun­ton snak­ket per­son­lig med.

«Jeg sav­net min gamle ung­doms­pas­tor, han kjen­te jo fak­tisk sin Bibel.»

Nett­opp man­gel på kjenn­skap til Bi­be­len og den krist­ne tro var år­sa­ken til at mange hadde for­latt den krist­ne tro. De mente at de hadde fått en over­fla­tisk un­der­vis­ning som ikke gav vir­ke­li­ge svar på li­vets vans­ke­li­ge spørs­mål.

De ut­tryk­te støt­te til pas­to­rer som tok Bi­be­len på alvor.

- An­ner­le­des i Norge

Did­rik Søder­lind er re­dak­tør for tids­skrif­tet Hu­ma­nist og tid­li­ge­re jour­na­list på nett­ste­det forsk­ning.no. Han peker på klare for­skjel­ler mel­lom en ame­ri­kansk og en norsk vir­ke­lig­het.

- I USA er Kir­ken en mer sen­tral del av sam­fun­net, og flere er krist­ne i ut­gangs­punk­tet. Per­son­lig har jeg nok vært ate­ist hele livet, jeg tror det er mer van­lig i Norge. I til­legg har ny­a­te­is­te­ne fått dår­li­ge­re gjen­nom­slag i Norge enn i USA, mener Søder­lind. Han viser til fram­tre­den­de nors­ke hu­man-eti­ke­re som har kri­ti­sert denne for­men for mi­li­tant ate­is­me.

- Det er mange som leser dem, men mange har kri­tis­ke inn­ven­din­ger til opp­fat­nin­gen av re­li­gion. Det er for så vidt en fjær i hat­ten for nors­ke krist­ne det, at de jevnt over er så­pass for­nuf­ti­ge og ri­me­li­ge at folk ikke blir så sinna på dem, ler han.

Va­rie­ren­de

Søder­lind mener det va­rie­rer vel­dig hvor godt krist­ne i Norge sva­rer på spørs­mål og inn­ven­din­ger.

- Noen sva­rer på vans­ke­li­ge spørs­mål på en­kel­te fron­ter, men unn­går dem på andre. Li­be­ral­teo­lo­gi­en er for ek­sem­pel vel­dig vag på ond­ska­pens pro­blem, men kan ha kon­kre­te svar på fat­tig­doms­pro­ble­ma­tikk. Noen vil vel nær­mest at Kir­ken skal bli en po­li­tisk aktør. Sam­ti­dig er det krist­ne som nær­mest opp­fø­rer seg som om ikke ho­mo­fi­le fin­nes, mens andre går inn for at ho­mo­fi­le skal ha samme ret­tig­he­ter.

- Har du møtt krist­ne som gir gode svar?

- Ab­so­lutt, det gjør jeg hele tiden. Noen gan­ger kom­mer de med gode svar, noen gan­ger dår­li­ge. En­kel­te gan­ger pak­kes sva­re­ne inn i et kris­tent språk som kan være lett å lat­ter­lig­gjø­re for uten­for­stå­en­de. Når pave Frans snak­ker om selv­isk­het som dje­velsk er det lett å le av tan­ken om dje­ve­len. Men når jeg over­set­ter det til mitt språk betyr det at du skal bry deg om andre folk. Og det er jo fak­tisk sant, sier Søder­lind.

Ra­sjo­na­list

Når det gjel­der år­sa­ke­ne for at noen blir - eller er - ate­is­ter, så er Søder­lind langt på vei enig i at ate­is­men ikke kan hevde å være «vi­ten­skap­lig». Han mener det fin­nes ulike grun­ner til å bli ate­ist som det fin­nes grun­ner til å bli kris­ten.

- Som hu­ma­nist er jeg nor­ma­tiv ra­sjo­na­list, jeg synes ra­sjo­na­li­tet er noe å etter­stre­be. Men jeg må ikke falle for fris­tel­sen å bli de­skrip­tiv ra­sjo­na­list på egne vegne. For jeg vet jo ut­mer­ket godt hvor ir­ra­sjo­nell jeg er.

- At hu­ma­nis­ter og ate­is­ter inn­bil­ler seg at de er ra­sjo­nel­le kan kan­skje sies å være vår va­ri­ant av den krist­ne fris­tel­sen å finne støt­te for egne for­dom­mer og svak­he­ter i Bi­be­len. Men når Gud har dine for­dom­mer er det vel et bevis på at du har skapt ham i ditt bilde, mener Søder­lind.