- Kirken gir dårlige svar
Når folk blir ateister så er det ofte av mindre rasjonelle grunner enn man skulle tro.
Det er den amerikanske organsisasjonen Fixed Point Foundation som har intervjuet unge ateister om deres trosreise.
Utgangspunktet var leder Larry Alex Tauntons mange samtaler med unge ateister. Han la merke til at de gjennomgående oppgav årsaker til sin konversjon til ateisme som ikke lignet den rendyrkede rasjonelle ateismen nyateister som Richard Dawkins snakker om.
I en henvendelse til Secular Student Alliances og Freethought Societies bad Tauntons organisasjon ateistiske studenter om å fortelle hvordan de ble ikke-troende.
Disse organisasjonene består av såkalte aktive ateister som møtes regelmessig til fellesskap, oppmuntrer hverandre og taler offentlig for ateismens sak.
Overflatisk
Funnene var at påfallende mange ateister i disse organisasjonene var tidligere kirkedeltakere, og at beveggrunnen å bli ateister hadde påfallende mye med kirken å gjøre.
«Kirken handlet bare om seremonier, å holde hverandre i hendene og synge Kumbayah.» sa Phil, en av dem Taunton snakket personlig med.
«Jeg savnet min gamle ungdomspastor, han kjente jo faktisk sin Bibel.»
Nettopp mangel på kjennskap til Bibelen og den kristne tro var årsaken til at mange hadde forlatt den kristne tro. De mente at de hadde fått en overflatisk undervisning som ikke gav virkelige svar på livets vanskelige spørsmål.
De uttrykte støtte til pastorer som tok Bibelen på alvor.
- Annerledes i Norge
Didrik Søderlind er redaktør for tidsskriftet Humanist og tidligere journalist på nettstedet forskning.no. Han peker på klare forskjeller mellom en amerikansk og en norsk virkelighet.
- I USA er Kirken en mer sentral del av samfunnet, og flere er kristne i utgangspunktet. Personlig har jeg nok vært ateist hele livet, jeg tror det er mer vanlig i Norge. I tillegg har nyateistene fått dårligere gjennomslag i Norge enn i USA, mener Søderlind. Han viser til framtredende norske human-etikere som har kritisert denne formen for militant ateisme.
- Det er mange som leser dem, men mange har kritiske innvendinger til oppfatningen av religion. Det er for så vidt en fjær i hatten for norske kristne det, at de jevnt over er såpass fornuftige og rimelige at folk ikke blir så sinna på dem, ler han.
Varierende
Søderlind mener det varierer veldig hvor godt kristne i Norge svarer på spørsmål og innvendinger.
- Noen svarer på vanskelige spørsmål på enkelte fronter, men unngår dem på andre. Liberalteologien er for eksempel veldig vag på ondskapens problem, men kan ha konkrete svar på fattigdomsproblematikk. Noen vil vel nærmest at Kirken skal bli en politisk aktør. Samtidig er det kristne som nærmest oppfører seg som om ikke homofile finnes, mens andre går inn for at homofile skal ha samme rettigheter.
- Har du møtt kristne som gir gode svar?
- Absolutt, det gjør jeg hele tiden. Noen ganger kommer de med gode svar, noen ganger dårlige. Enkelte ganger pakkes svarene inn i et kristent språk som kan være lett å latterliggjøre for utenforstående. Når pave Frans snakker om selviskhet som djevelsk er det lett å le av tanken om djevelen. Men når jeg oversetter det til mitt språk betyr det at du skal bry deg om andre folk. Og det er jo faktisk sant, sier Søderlind.
Rasjonalist
Når det gjelder årsakene for at noen blir - eller er - ateister, så er Søderlind langt på vei enig i at ateismen ikke kan hevde å være «vitenskaplig». Han mener det finnes ulike grunner til å bli ateist som det finnes grunner til å bli kristen.
- Som humanist er jeg normativ rasjonalist, jeg synes rasjonalitet er noe å etterstrebe. Men jeg må ikke falle for fristelsen å bli deskriptiv rasjonalist på egne vegne. For jeg vet jo utmerket godt hvor irrasjonell jeg er.
- At humanister og ateister innbiller seg at de er rasjonelle kan kanskje sies å være vår variant av den kristne fristelsen å finne støtte for egne fordommer og svakheter i Bibelen. Men når Gud har dine fordommer er det vel et bevis på at du har skapt ham i ditt bilde, mener Søderlind.