Kirken gjør nytt forsøk på å rekruttere innvandrere

I 2009 understreket Kirkemøtet behovet for aktivt å rekruttere flere kristne innvandrere til kirkelig utdanning, lønnet og frivillig arbeid og verv. Saken «Kristne innvandrere og menighetene i Norge», stoppet imidlertid opp i påvente av arbeidet med ny kirkeordning.

Nå skal migranter igjen bli egen sak på Kirkemøtet. Det skjer i april 2020.

– Det er ikke mangel på innvandrere som vil jobbe i kirken, men systemet er vanskelig. Bildet er ikke helt ensidig, for jeg kjenner til fem-seks prester med afrikansk og asiatisk bakgrunn, men utenom musikksektoren og en del praktiske oppgaver som hvem som helst kan gjøre, er ikke Den norske kirke rigget til å ivareta migranter. Fremmede regnes ikke for å være gode nok, sier Lemma Desta.

Prosjektlederen i Norges Kristne Råd er fortvilet over at det ikke er skjedd en forbedring på migrantfeltet i Den norske kirke de siste ti årene.

– Sjelden representert

Mange mener at det er på høy tid at det skjer noe. Det finnes nå over 250 ulike migrantkirker i Norge, men migranter og migrantkirker er i liten grad inkludert i Den norske kirke.

«Vi har ikke mange i våre menigheter og få blant de ansatte, og de er sjelden representert i råd og utvalg», står det i dokumentet til Kirkerådet som behandlet saken i september.

Selv går Desta både i Den norske kirke og i en internasjonal menighet.

– Det gjøres et godt arbeid på diakoni- og dialogfeltene i Den norske kirke, men ikke i forhold til den verdensvide kirken som befinner seg her hjemme, sier han.

– Praktiske arbeids- oppgaver

I en artikkel i Dagen i 2013 fortalte sokneprest i Mandal, Per Ragnar Haraldstad, at mange nye landsmenn kom trofast til gudstjeneste hver søndag.

– Målsettingen er å få en av dem med i menighetsrådet. Det er noe vi snakker om, sa soknepresten da.

I de nye menighetsrådene som ble valgt i høst er det fortsatt ingen med migrantbakgrunn.

Haraldstad er i dag prost i Mandal prosti. Han sier at medlemmer med utenlandsk bakgrunn engasjerer seg på andre måter.

– En kvinne fra Iran er med i babysang og lager mat. Hun er også med i andre grupper i menigheten. Vi driver også KIA-arbeid der de fleste innvandrerne er med på ulike måter.

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) er en landsdekkende økumenisk og diakonal organisasjon som arbeider blant innvandrere.

Haraldstad forteller at en del migranter går i andre menigheter i Mandal.

– Det er ikke veldig mange igjen, sier han.

Eldsteråd

Han sier at han var innom Den norske kirke for mange år siden, men fant seg først til rette da han ble med i Filadelfia.

Eritreeren sitter i eldsterådet i Familiekirken.

– Jeg sa at jeg ville snakke med Gud først og så ble jeg valgt, forteller han.

Han kjenner ingen andre med innvandrerbakgrunn som har lederansvar i menigheter.

Nye menigheter

Men også Familiekirken har mistet mange medlemmer med innvandrerbakgrunn. Det skyldes at flyktningmottaket i Mandal er lagt ned og at mange fra Eritrea og Etiopia har fått opphold og flyttet til andre steder i landet, forteller pastor Terje Gustavsen.

Han antar at de hadde en gruppe på 30 - 40 personer med innvandrerbakgrunn for få år siden. Nå er det rundt 20 igjen av en forsamling som teller 340 personer på papiret. På en vanlig søndag er rundt 100 mennesker på gudstjeneste.

– Thomas har forsøkt å følge opp de som har flyttet slik at de skal finne seg nye menigheter der de kommer, sier Gustavsen.

– Har en vei å gå

Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirke, har vært med i flere kirkemøter som har behandlet saken om migranter. Hun viser til at godt over 50 prosent som kommer til landet som migranter er kristne.

– Vi anser det som naturlig at baptister, metodister og pinsevenner søker til kirker som de har tilhørighet til. Vi vet at det frikirkelige fellesskapet har en forholdsvis større kontaktflate med migranter enn det Den norske kirke har.

Biskopen viser til at de færreste som kommer til landet er lutheranere.

– Men mange steder der innvandrere er bosatt, eksisterer bare arbeidet til Den norske kirke, og da har menighetene ofte ikke vært flinke nok til å inkludere dem.

– Fargerik forsamling

Biskopen mener at kirken ikke kan slå seg til ro med at den har mislyktes med integrering.

– Vi har mer kunnskap og erfaring på dette feltet nå, og må se om vi trenger å legge til rette organisatorisk, for eksempel gjennom å gi tilgang til kirker og bidra med midler. Vi bør vurdere om vi også formelt bør knytte menighetsfellesskap av migranter til lokalmenigheten.

Byfuglien har selv besøkt menigheter der integrering fungerer.

– Jeg er av og til i Holmlia menighet i Oslo, som er en fargerik forsamling. Jeg var også til stede i en konfirmasjon i Oppegård der flere av konfirmantene hadde festklær fra landene de kom fra. Samlet sett må vi likevel jobbe mer med dette, sier hun.