Kirken gransker sitt eget forhold til jødedom – funnet spor av erstatningsteologi

For første gang skal Den norske kirke ha en helhetlig gjennomgang av sitt forhold til jøder og jødedom.

Et utvalg nedsatt av Bispemøtet og Mellomkirkelig råd i Den norske kirke har siden i fjor vært i gang med en omfattende selvransakelse.

Det kirkelige utvalget skal blant annet se på Den norske kirkes fremstilling av jøder og jødedom i salmer, liturgier og bønner, forkynnelse og trosopplæringsmateriell, samt kirkelig praksis knyttet opp til uttalelser om Israel/Palestina-konflikten.

Oppfølging av kirkevedtak

Bakgrunnen for nedsettelsen av utvalget er at Kirkemøtet i 2016 ba Den norske kirke om å jobbe mer med kirkens forhold til blant annet jøder og jødedom.

– Dette utvalgsarbeidet er en oppfølging av dette vedtaket, sier Endre Fyllingsnes til Dagen.

Fyllingsnes er leder for utvalget og jobber til daglig som sokneprest i Fredrikstad domkirke.

– Jeg har i mange år hatt et sterkt engasjement for disse spørsmålene, han.

Utvalget skal levere sine refleksjoner og konkrete anbefalinger til Bispemøtet høsten 2023.

– Et selvkritisk prosjekt

Utvalget er nå halvveis i sin mandatsperiode med å undersøke fortiden. I den forbindelse ble det mandag denne uken arrangert en åpen konsultasjon på HL-senteret i Oslo.

Formålet med konsultasjonen var å belyse noen problemstillinger som utvalget så langt vurderer som vesentlige.

– Dette er et selvkritisk prosjekt på flere måter. Det handler om kirkens troverdighet, uttalte Fyllingsnes til forsamlingen.

Usynliggjøring i norske salmer

Utvalget hadde invitert en rekke fagpersoner til å bidra på konsultasjonen. En av dem var forsker, prest og kirkehistoriker Rolv Nøtvik Jakobsen. I sitt innlegg presenterte han noen av funnene som han har gjort etter en gjennomgang av Den norske salmeboka.

Han kom fram til at det er lite fokus på Israel i norske salmer.

– Det er en stor grad av usynliggjøring av den jødiske tradisjonen og den jødiske erfaringen. Det er som om det ikke finnes en levende jødisk religion som vi må forholde oss til, og i hvert fall ikke med respekt, sa Jakobsen, og understreket at dette er dypt problematisk.

Reagerer på ordbruken i bønner

Merete Thomassen er førsteamanuensis i liturgikk ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Hun har tatt et dypdykk ned i liturgier og bønner og sett spesielt på samlingsbønner, syndsbekjennelse og kollektbønner i Den norske kirke.

Hun finner flere glimt av det hun mener er både erstatningsteologi, syndebukkteologi og anti-judisme i norsk liturgi og bønner.

Spesielt alterboken fra 1889/1920 inneholder flere problematiske elementer, mener hun.

– Enkelte ting jeg har lest har fått meg til å gråte, sa Thomassen fra talerstolen.

Gjennomgår norske prekentekster

Gunnar Haaland er professor ved NLA Høgskolen og har sett på prekener og prekentekstgjennomgåelser i Den norske kirke. Også han har gjort flere funn som han har reagert på.

– Jødedommen blir i enkelte prekentekster sett på som nasjonal, eksklusiv, territorial, krigersk, logisk, undertrykkende og patriarkalsk, mens kristendommen fremstilles som global, inkluderende, universiell, fredelig, nådig, kjærlig og frigjørende, sa Haaland under konsultasjonen.

Lite fokus på jødisk arv

I utredningen ble det også lagt frem eksempler på måter jødene og Israel har blitt fremstilt i trosopplæring og bibelformidling i Den norske kirke.

Førsteamanuensis ved MF Vitenskapelig høyskole, Ingunn Aadland, pekte på at det i flere barnebibler snakkes lite som jødene.

– Jesus fremstilles ikke som en representant for jøder. Jesu nestekjærlighet settes i stedet som en kontrast til jødene og spesielt fariseernes hat og sinne, sa hun.

Aadland ser samtidig ingen eksplisitt stigmatisering av det jødiske i norske barnebibler, men hun mener det er for lite anerkjennelse av jødisk arv.

– Stikker dypt i vår kristne tradisjon

Endre Fyllingsnes legger ikke skjul på at innleggene fra de ulike fagpersonene gjorde inntrykk.

– Det var en sterk opplevelse å få dette såpass bredt og direkte presentert. En ting som slo meg er hvor dypt dette stikker i hele vår kristne tradisjon, uavhengig av hvilke teologiske tradisjoner vi kommer fra. Vi er mange som trenger både økt kunnskap og sensitivitet i møte med disse spørsmålene, sier lederen for utvalget.

På spørsmål om han tror at kirken vil komme med en beklagelse til norske jøder som følge av resultatet av utvalgets arbeid, sier Fyllingsnes at det er for tidlig å svare på.