Kirken har liten appell til unge i alderen 16-18
Tallet på unge som er aktive i en religiøs forening halveres fra ungdomstrinnet til videregående.
Det viser tall fra den årlige ungdomsundersøkelsen Ungdata.no som ble publisert mandag. Her svarer 23 prosent av ungdomsskole-elevene at de var med på aktiviteter i religiøse foreninger siste måned. På videregående har tallet sunket til 12 prosent.
Ifølge forsker Anders Bakken i velferdsforskningsinstituttet NOVA er det konfirmasjonen som gjør at prosentandelen ligger på over 20 for ungdomsskoletrinnet.
Annonse
– Tidligere undersøkelser har vist at andelen aktive varierer på ulike alderstrinn. Niende klasse er for eksempel mye høyere enn åttende og tiende, sier han til Dagen.
Bedre på unge enn på voksne
Knut Tveitereid, forfatter og stipendiat ved NLA Høgskolen, er overrasket over at tallet for videregående ikke er enda lavere.
– Videregående er en vanskelig alder for alle kirker og menigheter. Det gjelder ikke bare innen Den norske kirke, sier han.
Tall fra Ungdata.no viser at nedgangen ikke bare skjer innenfor religiøse miljø, men også innen idrett, fritidsklubber og kulturskoler, for å nevne noen. «Landsrepresentative undersøkelser fra de siste tiårene tyder på at andelen unge tenåringer i frivillige organisasjoner har vært synkende. Det er organisasjoner som speider, korps, kor og religiøse foreninger som har opplevd størst medlemssvikt,» står det i undersøkelsen.
Tveitereid peker på at kirker og menigheter er bedre på barn enn på yngre ungdom, og at de er bedre på yngre ungdom enn eldre ungdom.
– Men totalt sett er vi bedre på ungdom enn på voksne. Vi kunne godt ha mer oppmerksomhet på krisen blant voksne, sier han.
– Hvilket tilbud har for eksempel kirken til videregående elever?
Annonse
– Kirken har en trosopplæringsplan for alle årskull. I hver menighet fins det tilbud for alle. Problemet er at man ikke har fått det helt til. Tiden etter konfirmasjonen er vanskelig, men det man har lykkes best med er ledertrening, sier han.
Tveitereid viser til organiserte opplegg fra organisasjoner, men også mer uformell trening der man gis ansvar og vokser på det.
50 prosent fortsetter
Slettebakken menighet i Bergen er et eksempel på en menighet som har lykkes godt med ledertrening. Den starter opp det første året på videregående. I etterkant mottar man et lederkursbevis som er fint å ha med på CV-en.
– Vår erfaring er at rundt 50 prosent fortsetter i menigheten etter konfirmasjonen. Det skyldes nok at de opplever at de har blitt del av et fellesskap de trives i og fortsatt vil være en del av, sier kapellan Lars Petter Eide.
– Hva får de i fellesskapet?
– De får nye venner og opplevelser. Noe av det viktigste vi tilbyr er turene som arrangeres hver sommer og i påsken. I sommer var rundt 80 ungdommer på en to ukers tur til Latvia der de bygget fellesskap i mindre grupper. Men det er lederkurset vi tilbyr første år på videregående som er kontinuiteten i arbeidet. I dag er det ungdommene selv som driver ungdomsarbeidet i menigheten, forteller han.
Ikke krav til tro
Annonse
Som et ledd i ledertreningen hyres det inn gode foredragsholdere. Ungdommene får opplæring i å opptre i naturen, i førstehjelp, vintersikring, økonomi og planlegging av turer. I tillegg utfordres de til å holde andakt ut fra sine forutsetninger og sin tro.
– De lærer om det å være forbilde, og de læres opp i etiske refleksjoner. Alt sammen foregår i løpet av et år der de samles ukentlig. Når det året er over, blir de fleste ledere, opplyser Eide.
– Er det et krav at lederne skal være kristne?
– Nei, men ungdomsarbeidet vårt bidrar til at vi får beholde ungdommene også etter konfirmasjonstiden. Slik forlenger vi tiden til å finne ut av dette med tro. Vi stiller ikke krav til at de skal være kristne. Det er en sak de bestemmer selv. Men når de velger å være med i et kristent ungdomsarbeid, så skaper det refleksjoner. De deltar på gudstjenester og holder andakter. Jeg vil nok si at de aller fleste har et forhold til tro, sier Eide, som beskriver ungdomsarbeidet i menigheten som raust.
Formende ungdomsår
Kjersti Gautestad Norheim er sokneprest i Birkeland menighet i Bergen. Hun er ikke overrasket over at bare 13 prosent av elever på videregående oppgir å ha deltatt på aktiviteter i religiøse foreninger siste måned.
– Tallene viser også at det er en veldig høy andel som konfirmeres kirkelig og som er aktive gjennom konfirmasjonsåret. Samtidig understreker det utfordringen som ligger i aldersgruppen 16-18. Noe av det som gjør dette ekstra alvorlig er at det er i ungdomsårene at troen formes. Når eldre blir spurt, peker de ofte på ungdomstiden som dannende år når det gjelder tro og trosforming.
Lederopplæring
Annonse
Også i Birkeland menighet har lederkurs vist seg å fungere godt. Her starter lederopplæringen på tiende trinn.
– Akkurat nå er nærmere 40 ungdommer samlet på leir for å planlegge høstens aktiviteter, opplyser hun.
– Hvilke tilbud har kirken til elever på videregående?
– Det vil nok variere mye. I Birkeland har vi Ten Sing, nattkafé, KRIK og speider, i tillegg til tett lederoppfølging. Fra høsten starter vi opp med bibelgrupper som vil bestå av gutte- og jentegrupper. Disse vil bli ledet av ungdommer i alderen 20-30.
Gautestad Norheim forteller at det har vokst fram et behov om å etablere fellesskap der man kan gå litt dypere i troen, i tillegg til at det også er mer forpliktende.
