Kirken må gjennomgå valgreglene
Den norske kirkes valgregler er åpenbart ikke dimensjonert for den typen kirkevalg vi har hatt i år.
Før i tiden var kirkevalg en forholdsvis enkel og ganske uspennende affære. Det fantes bare en liste å stemme på. Den var laget av en nominasjonskomite og velgernes innsats bestod i å sende folk opp eller ned på listen.
Kirkevalget 2015 har skapt en helt ny situasjon. Åpen Folkekirke har valgt å stille egne lister der kravet om innføring av vigsel for samkjønnede har vært den store samlende saken.
Annonse
Årets kirkevalg har i praksis blitt et valg for eller mot vigsel av homofile. Et skjebnespørsmål for Den norske kirke. Mobiliseringen har følgelig vært stor på begge sider. Vi har for første gang opplevde et kirkevalg der det har blitt drevet en virkelig aktiv valgkamp.
Et valg der det stilles flere lister og velgerne strømmer til i rekordantall, blir selvfølgelig en test på om det kirkelige valgsystem er robust nok til å tåle de nye tidene.
Dessverre er ikke systemet det.
Dagens artikler de siste dagene om valgregler som i praksis kan føre til at ikke-medlemmer kan stemme ved kirkevalg, bør få konsekvenser. I en så opphetet situasjon og med et så viktig spørsmål som skal avgjøres, kan kirken ikke leve med et system som gjør at det kan stilles spørsmål ved tilliten til de resultatene som presenteres.
Les også:
Ved dette valget har altså folk som ikke står i kirkens medlemsregister kunnet stille opp i valglokalet og fylle ut et skjema med tittelen «Begrunnelse av ønske om å stemme». Og vips, så har de fått stemmerett.
Man kunne bare si at man var medlemmer i Den norske kirke, men at medlemskapet ikke var korrekt registrert. Hvis velgeren hevdet dette, skulle stemmen godkjennes.
I etterkant kunne man finne ut om velgeren var medlem eller ikke. Men uansett skulle stemmen godkjennes. Og så skulle vedkommende i tillegg meldes inn i Den norske kirke.
Annonse
Folk som «oppgir at de er døpt og medlem vil ikke stå i valglokalet og lyve», sier seniorrådgiver Anders Backer-Grøndahl Eide i Kirkerådet til Dagen.
Det er godt at Eide har tro på det gode i mennesket. Vår egen kjennskap til menneskenaturen tilsier vel at vi ikke er like sikre på akkurat det. Uansett er det fullstendig galt å basere en valgordning på tillit.
Som ved alle andre valg er det også i kirkevalget uheldig at det kan stilles spørsmål ved gjennomføringen. Det er helt grunnleggende at man kan være sikre på at de som har stemt, virkelig hadde stemmerett.
I politiske partier og i andre organisasjoner har man regler som utelukker denne typen direkteinnmelding rett før et valg. Nettopp for å hindre kupplignede tilstander.
Vi ser det som en selvfølge at Den norske kirke nå går gjennom valgreglene sine.
