– Kirken må ta folks opplevelser på alvor

Da Charlotte Rørth besøkte St. Petri kirke i Stavanger søndag var det så fullt at selv orgelkrakken var i bruk som sitteplass for besøkende. Dialogprest Silje Trym Mathiassen sier interessen for den danske journalisten, som har skrevet en bestselgende bok om sitt angivelige Jesus-møte i en spansk kirke, peker på en trend.

– Rundt 700 mennesker møtte opp fordi en kvinne fortalte ærlig om sine åndelige erfaringer. Jeg tror vi i stadig større grad må ta hensyn til menneskers erfaring. Avviser vi erfaringene avviser vi også det mennesket på et eksistensielt nivå, sier Mathiassen.

LES: Nyåndelig tørketid om sommeren

Et kommende nummer av tidsskriftet Luthersk Kirketidende tar for seg flere forskjellige erfaringer som ofte karakteriseres som «paranormale». Mathiassen er blant dem som bidrar, med en artikkel om hvordan kirken kan møte mennesker som mener å ha erfaringer med kontakt med døde.

– Jeg tror det er viktig å reflektere over hvordan vi møter disse menneskene, sier hun om sitt bidrag.

Svar skyldig

Det var mange meninger og mye skrevet da Den norske kirke i 2013 vedtok en liturgi for velsignelse av hus og hjem. For Silje Trym Mathiassen var det som om kirken fikk «et alternativ til det alternative». Både som menighetsprest og dialogprest har hun møtt mennesker som sier at de ikke tidligere har våget å fortelle Kirken om sine overnaturlige opplevelser fordi de har vært redd for avvisning og latterliggjøring.

– Som prest kommer man i kontakt med mennesker i sorg. Da stiller de ofte spørsmål som hvor de døde er nå. Jeg har også møtt mennesker i sjelesorg som sa at «Jeg følte et nærvær», «Han besøkte meg i morges», «Hun strøk meg over kinnet» og så videre, sier Mathiassen.

LES: Bibelen og erfaring

I slike situasjoner mener hun mennesker først og fremst må forstås. Først da kan en teologisk tolkning av opplevelsen fremstå relevant, sier hun.

Blir ikke møtt

Sjur Isaksen er førstelektor ved Menighetsfakultetet, og som medredaktør i Luthersk Kirketidende har han ansvar for det «alternative» nummeret. En godt besøkt fagdag om healing og helbredelse, på Menighetsfakultetet før jul, var utgangspunktet.

– Hvorfor lager dere et nummer med denne tematikken?

– Noe av det viktigste er at de som har hatt erfaringer som er litt utenfor boksen, ofte rapporterer at de ikke har blitt så godt møtt av kirken. Deres begeistring eller erfaringer har blitt møtt med lunkenhet eller kritikk og ikke anerkjennelse. sier Isaksen.

Viktige erfaringer

MF-teologen mener også at kirken bør møte paranormale erfaringer på en mer interessert og fordomsfri måte.

– Det gjelder egentlig alle slags erfaringer mennesker har. Så kan vi godt ha noe teologisk å si om dem.

– Noen vil kanskje frykte at erfaringen rett og slett kan få for stor plass i kirken?

– Da ser man kanskje for seg at det skal bli dogmatikk og nye læresetninger av det. Men det er ikke det jeg tenker på. Vi skal ha en positiv interesse for folks erfaringer.

Isaksen sier at sorgteori kan være interessant i slike møter.

– I sorgteorien kan det å forholde seg til avdøde på en aktiv måte gjerne forstås som å forholde seg aktivt til avdødes minne. Det er ikke nødvendigvis en forventning til at det er en levende avdød, men et levende minne, sier Isaksen selv om han presiserer at noen selvsagt også mener at de har vært i kontakt med døde.

Kommer etter hvert

Ofte er det først når Mathiassen inviterer til oppfølgingssamtaler tre måneder senere at de underlige erfaringene blir satt ord på. Det kan være en følelse, noen ganger overraskende, av at den som savnes ikke er langt borte. En berøring. En tiltale.

– Det er ikke føleri vi snakker om, men reelle opplevelser folk sitter med. Jeg tror vi har mye å tjene på å være åpen for deres opplevelser. Først da kan vi få bidra med kristne fortolkninger, sier Mathiassen.

Men hun opplever det ikke alltid enkelt å sitte med Bibelen og teologien på den ene siden og menneskets behov for å vite på den andre. Spørsmål som «Hvor er den vesle jenten min akkurat nå?» kan dukke opp. Og hva tenker forresten presten om å ta kontakt?

– Det som er utfordringen er at jeg vet hva som står i Bibelen om kontakt med de døde. Samtidig ser jeg mennesker som våger å åpne seg. Det er en sårbarhet hos disse menneskene og en sterk lengsel etter den avdøde. Da er det vanskelig å bare kontant avvise dem og si at dette er umulig, det skjer ikke.

– Er det ikke en fare for at erfaringene kan få for stor plass?

– Jo, særlig hvis vi lar opplevelsen stå som en opplevelse i seg selv. Men hvis vi får bidra med kristen tolkning av opplevelsen så blir det en erfaring som ikke behøver å stå i kontrast til våre læresetninger.

Ulik kontakt

For Mathiassen er det viktig å ta hensyn til mennesket samtidig som hun vil være tydelig med sitt eget ståsted. Dialogpresten ønsker å knytte sammen erfaringer, tro og teologi - ifølge henne selv. Det gjør hun blant annet gjennom møteplasser, gudstjenester og foredrag der temaet er åndelige erfaringer. Møtet med Charlotte Rørth var bare ett eksempel. I høst arrangerte Kirkelig dialogsenter og Areopagos en dialoggudstjeneste der kontakt med de døde var tema. Blant annet møtte Mathiassen Anita Helen Rasmussen, som hevder å være klarsynt. Nesten 6.000 mennesker fulgte gudstjenesten i kirken og via internett.

Mathiassen bruker også kristne ritualer, enten det handler om å frigjøre seg fra den døde eller hjelp til å leve i sorgen, forteller hun.

– Jeg skiller mellom aktiv og passiv kontakt. Passiv kontakt forstår jeg ikke som det Bibelen advarer mot. Den advarer mot kontakt med de døde for å beskytte og bevare oss mot spådomskunst og besvergelser.

Hun tror passiv kontakt kan virke trøstende som en naturlig del av en sorgprosess.

– Hverken teologien eller psykologien kan fullt ut forklare disse fenomenene, selv om psykologien har noen gode teorier. Derfor er det viktig å forstå hva det er Bibelen advarer oss mot.

– Vil du advare mot å ta kontakt med de døde?

– Ja, det vil jeg fraråde. Der er det viktig å være tydelig. Men jeg prøver å løfte frem hva vi som kirken har å tilby av sjelesorg, liturgi og ritualer. Jeg løfter frem håpet om at vi en gang skal få møte våre kjære igjen. Men jeg kan ikke love så bombastisk som det mediumene gjør.

Vanlig

Ifølge Mathiassen viser undersøkelser at det er få som kontakter kirken for å tolke denne type opplevelser, og da særlig ved det hun kaller aktiv kontakt. Når prester hører om det er det heller i andre sammenhenger, som når de deltar på alternativmesser. Hun tror rett og slett folk er redde for å snakke med presten om slikt.

– Anne Austad som har forsket på dette, sier at 40-50 prosent mener at de har hatt kontakt med døde. Jeg mener at når såpass mange mennesker er opptatt av det må vi være lyttende og interesserte og komme dem i møte, sier Mathiassen.