Kirken vil ha flere som Mathias (19). Han er lærling i en menighet
Han har vært aktiv i kirken siden konfirmasjonen. Nå blir han snart barne- og ungdomsarbeider og etterpå kanskje kateket.
Lærling er noe vi gjerne forbinder med håndtverksfag som tømrer og elektriker. Nå kan læringene være på vei inn i kirken.
Lillestrøm er et av få steder hvor ungdommer kan ha kirken som lærlingplass. I Den norske kirke sentralt mener de idéen er så god at den bør spres til resten av landet.
– Jeg kan ikke se for meg et bedre sted å være enn å jobbe med barn og ungdom i kirken, sier Mathias Kalin (snart 20).
Lærlingbedrift
Kalin forteller at miljøet er godt og at kirken har betydd mye for ham i livet. Han har nå fem år bak seg som ungdomsleder etter konfirmasjonen.
Dette må vi jobbe for å spre til flere steder.
Jan Christian Kielland Avdelingsdirektør i Kirkerådet, Den norske kirke
– Jeg bor i Lørenskog og holdt egentlig til i en annen kirke, men da «Kupper'n» fikk jobb i Blaker, Frogner og Sørum, ble jeg med i ungdomsklubben der, forteller han.
– Han kan vel ikke si noe annet mens jeg hører på, sier Knut Erik Amundsen og ler godt.
«Kupper'n» er kallenavnet som konfirmantene har satt på ham.
Amundsen er ansvarlig for å følge opp Kalin etter at Lillestrøm kirkeliged fellesråd nylig ble godkjent som lærlingbedrift. Når Dagen tar kontakt, holder de på å rigge ned utstyr etter en konfirmasjonsleir.
– Dette må vi jobbe for å spre
I Kirkerådet er avdelingsdirektør Jan Christian Kielland begeistret over det han hører fra Lillestrøm:
– Jeg vet bare om ett annet fellesråd som har hatt lærling. Dette må vi jobbe for å spre til flere steder, sier han.
Rekruttering opp på Kirkemøtet
Rekruttering er et av temaene som står på programmet når Den norske kirkes «storting», Kirkemøtet, samles i Trondheim i november.
Kirkerådet, som forbereder saker til Kirkemøtet, har utarbeidet en anbefaling til rekrutteringsstrategi for Den norske kirke. Den kommer som følge av en utfordrende rekrutteringssituasjon over mange år.
Ville ha praksis i kirken
Amundsen forteller at Bjørkelangen videregående tok kontakt med kirken i fjor høst etter at en del elever som hører til i menighetens ungdomsmiljø hadde spurt læreren sin om de kunne ha praksis i kirken.
Vi får billig arbeidskraft samtidig som vi får mulighet til å vise arbeidet vårt fram til en ungdom som kanskje vil jobbe i kirken senere.
Knut Erik Amundsen
– Vi tok en runde med oss selv for å avklare om vi ville og kunne, og fant ut at det passet fint, sier han.
Da praksisperioden på sju uker var over, ble kirken spurt om de kunne tenke seg å bli lærlingbedrift. Menigheten måtte ta en ny vurdering og avgjøre om de var klare for det.
Fordi ordningen medførte økonomiske forpliktelser, måtte kirkevergen på banen. Amundsen forteller at avlyste arrangementer under pandemien gjorde at det var en del penger igjen på budsjettet. Dette gjorde det mulig å ha en lærling i to år.
Får vise fram arbeidet
Utenom 160 000 i støtte fra Viken fylke, må kirken garantere for et tilsvarende beløp selv. Lærlinger skal nemlig tjene det som tilsvarer begynnerlønnen til en fagarbeider fordelt over to år.
– Det er en fantastisk avtale for fellesrådet. Vi får billig arbeidskraft samtidig som vi får mulighet til å vise arbeidet vårt fram til en ungdom som kanskje vil jobbe i kirken senere, sier Amundsen.
Trosopplærer eller kateket
Mathias Kalin er ikke fremmed for tanken om en jobb i kirken.
– Det er det jeg har mest lyst til, enten innen barne- og ungdomsfag eller teologi. Så får vi se om jeg tar noe mer og blir trosopplærer eller kateket.
«Uante muligheter»
Amundsen i Lillestrøm ser «uante muligheter» i lærlingordningen. Han viser til at lærlinger i byggfag kan jobbe på kirkegårder «og skru på gravemaskiner» mens lærlinger i administrasjon kan prøve seg på menighetskontoret.
– Det er flere muligheter enn begrensninger, sier han.
Vil ha lærling i «grøntfag»
Kirkeverge i Lillestrøm, Peter Straumann, sier til Dagen at lærlingene bringer med seg viktige aspekter som kirken trenger for å henge med og fornye seg. Han ønsker seg lærlingplass også i «grøntfag», som innebærer stell av grøntareal, kirkeparker og gravplasser.
– Vi vil se om det kan bli vårt neste prosjekt, sier kirkevergen.
Han påpeker at kirken er en aktør med mye offentlig finansiering og derfor har et særskilt ansvar for å skape lærlingplasser der det er mulig.
– Dette er en spennende oppgave, sier Straumann.