Kirkene forener Sør-Sudan i krise

I februar erklærte FN hungersnød i deler av Sør-Sudan. Det var første gang på seks år at det ble erklært hungersnød noe sted i verden.

Odd Evjen, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp (KN), er nettopp kommet hjem fra en reise i landet. Han har sett nøden i hvitøyet.

På grensen til Sudan møtte han en gruppe på 5000 kvinner og barn. Det eneste de hadde å spise var bark og blader. Nå satt de apatiske under trærne, slik de hadde sittet i tre uker. Der var uhyggelig stille. Ingen snakket. Ingen barn lekte.

– Det var en uvirkelig scene, sier Evjen. – Når folk er så desperate at de flykter til erkefienden Sudan, da er det ille, tilføyer han.

Et fryktelig år

Nettopp kvinner og barn er de som lider mest under konflikten i Sør-Sudan. En undersøkelse gjort av FN i en leir for internt fordrevne viste at 70 prosent av kvinner og jenter i denne leiren sa at de er blitt voldtatt siden 2013.

– 2017 kommer til å bli et «annus horribilis», et fryktelig år, sier Odd Evjen og forklarer at landet rammes av flere sammenfallende kriser.

LES: Konfliktrammet bursdagsbarn

For det første handler det om en konflikt med etniske dimensjoner mellom president Salva Kiir, som tilhører dinkafolket, og tidligere visepresident Riek Machar, som kommer fra nuerfolket.

Landet er dessuten svært hardt rammet av oljekrisen. Hele 98 prosent av statsbudsjettet er basert på oljeinntekter. Fallet i oljeprisen på verdensbasis, har gjort at inntektene stuper. I tillegg kommer problemer skapt av flom, etterfulgt av tørke.

Tør ikke så

De ulike krisene virker gjensidig forsterkende, slik en nå ser i de to delstatene Vest- og Øst-Ekvatoria. Disse er ofte blitt kalt Sør-Sudans brødkurv, men nå blir det mange steder ikke lagt frø i jorda.

– Folk sår ikke, enten fordi de har flyktet, eller fordi de er redde for ikke å få høstet avlingen, sier Evjen.

Økt lovløshet gjør det farligere å ferdes langs veiene. Drapet på seks hjelpearbeidere søndag, viser hvor vanskelig det er å drive nødhjelp. En ser også at tallet på voldtekter øker.

– Når soldatene ikke får lønn, blir de gitt fritt spillerom til å voldta og plyndre avlinger der de går frem, sier Evjen.

LES OGSÅ: – Jeg skyldte folket en forklaring

Magnus Flacké, rådgiver i Norsk Folkehjelp, deler KNs oppfatning av absolutt krise.

– Vi har vært i Sør-Sudan i mer enn 30 år. Matsituasjonen er nå den verste vi har sett på alle disse årene. Det er vanlig at deler av folket trenger nødhjelp fra juni til august, men nå er det svært prekært over hele landet, sier Flacké, som mener matmangelen ikke primært skyldes tørke.

– Denne krisen er menneskeskapt, sier han.

Veien videre

South Sudan Council of Churches, det sør-sudanske kirkerådet, er en felles plattform for alle kirkesamfunnene i landet. Sammen har de laget en handlingsplan for fred. I en felles uttalelse til det internasjonale samfunnet ba kirkerådet nylig om akutt og omfattende hjelp.

«Selv om regnet har uteblitt i mange deler av landet, er det ikke tvil om at denne sultkatastrofen er menneskeskapt», heter det i uttalelsen.

LES MER: Norsk misjonær i sikkerhet

Mandag og tirsdag denne uken har kirkerådet og europeiske kirker og bistandsorganisasjoner kommet sammen i regi av Kirkenes Verdensråd i Géneve for å diskutere den vanskelige situasjonen og hvilke veier de skal velge videre.

Lener seg mot kirkene

– Folket lener seg mot kirkene. De har lang erfaring med freds- og dialogarbeid, de lever nær folket og tilbyr tjenester som helse og skole. Ingen andre samfunnsinstitusjoner har det nettverket som kirkene har, sier Evjen. Han opplever at KN har en stor fordel som kan operere gjennom dette kirkenettverket.

Magnus Flacké er enig med Evjen i at kirkene spiller en konstruktiv rolle i forsoningsprosessen.

– Deler du oppfatningen av at kirkene er den eneste strukturen som fortsatt fungerer?

– På nasjonalt plan, ja. Der er kirkene et av våre beste håp. På lokalt plan finnes det også andre gode krefter å samarbeide med, sier han og forteller at Folkehjelpen blant annet jobber sammen med grupper med bønder, kvinner og ungdom som har organisert seg lokalt.

LES OGSÅ: Hva nå, Sør-Sudan?

Utfordret presidenten

Kirkene er ikke redde for å bruke innflytelsen sin politisk. Dette ble synlig da presidenten inviterte til nasjonal bønnedag for to uker siden. Både presidenten, hærsjefen og ministrene erkjente synd og ba om tilgivelse på bønnemøtet.

Det sterkeste budskapet var det likevel den katolske erkebiskopen Paulino som sto for. Han sa at grunnen til at han kom, var at han visste at de fattige hadde behov for å komme sammen for å be. Deretter utfordret han presidenten direkte:

– Hvorfor kalte du oss sammen for å be i dag? Hvorfor sitter vi her i solsteken og tørster etter vann? Har du kommet med et oppriktig ønske om fred, vil vi høste resultater. Men har du kommet med andre hensikter er det ondskap, og da høster vi ondskapens frukter som er mer vold, drap, voldtekter, korrupsjon, stjeling og tilfeldige arrestasjoner, sa erkebiskopen.

Han oppfordret presidenten og hele hans følge om å vende tilbake til sine kontorer og reflektere over om de kom med fred eller ondskap.