– Kirkene gir flyktningene håp

Han mener kirkene spiller en avgjørende rolle for at kristne flyktninger fra Syria og Irak kan bli i nabolandene.

– Men vi trenger hjelp, sier han.

Erkebiskop Safar holder til i Zahle, en by som ligger ved inngangen til Bekaadalen, omgitt av et sjiamuslimsk nabolag i nord og et sunnimuslimsk i sør.

Fra høydedraget bak byen skimtes de hvite takene fra flyktningleirenes telt og kontainerhus utover det flate slettelandet. Her er veien kort til Syria. Grensen ligger like bak fjellkjeden i øst, der Hermonfjellet troner som det høyeste av alle.

Den kristne landsbyen Zahle har en lang historie som trygg havn for kristne på flukt. Som de fleste andre kirker har også den syrisk-ortodokse strukket seg langt for å hjelpe. Erkebiskop Safar viser bilder av eldrehjemmet de nylig har bygget. De gamle har ikke fått flytte inn ennå. Enn så lenge er det fullt av flyktninger.

Andre flyktninger får hjelp til husleie. Studenter fra Syria får plass på kirkens privatskole. Menighetene deler ut mat og medisiner.

En bro og en stemme

Kirkenes rolle handler likevel om mye mer enn nødhjelp, understreker erkebiskopen.

– At kirkene faktisk er her, gir flyktningene håp. Vi forkynner at Gud er historiens herre. Det er ikke første gang kristne opplever forfølgelse. Fra det første århundret har det alltid vært ofre der vitnesbyrdet om Jesus ble delt.

Han peker også på kirkenes rolle som bro mellom de som lider og verden utenfor.

– Ved å knytte kontakter med stater og hjelpeorganisasjoner, kan vi hjelpe de lidende.

– Som kirken har vi ikke beslutningsmyndighet på linje med stater, men vi har vår stemme og kan få ledere i tale i Moskva, Brussel og Washington, sier erkebiskopen som blant annet har representert den syrisk-ortodokse kirke i Middle East Council of Churches.

Han minner om at kirkene har folk på grasrota inne i Syria. De ser med egne øyne hva som foregår. Å formidle dette videre er en viktig oppgave, mener han.

– Vi må blant annet få verdens ledere til å forstå at det som skjer i Syria ikke er en borgerkrig. Det er en internasjonal krig, der fremmedkrigere utgjør en stor del av de stridende styrkene.

Faller utenom

Biskopen er av den klare oppfatning at kristne flyktninger får mindre hjelp enn andre grupper gjennom FN-systemet. En viktig grunn til dette er at de fleste kristne foretrekker ikke å bo i leirer. Dermed faller de utenfor FN-systemet både når det gjelder humanitær hjelp og hjelp til å reise til tredjeland.

– FN kommer aldri til oss når de skal plukke ut kvoteflyktninger. Vi har god oversikt over den kristne flyktningbefolkningen. Det ville vært enkelt for FNs folk å komme hit hvis de ville.

Like fullt er det mange kristne familier som forlater Midtøsten. Han synes det er vondt å se.

– Men vi kan ikke be dem bli værende uten å ha noe å gi dem.

– Hvis Norge vil bidra, så hjelp oss til å skape prosjekter så kristne kan livnære seg, sier erkebiskop Mar Yostinos Boulos Safar.

LES: Norsk minoritetsrapport presentert for FN

LES OGSÅ: Mener det er håp for Iraks kristne

LES MER: Får hjelp til å leve videre