Kirkene kan bli Sør-Sudans redning
- Uten kirkenes fredsinnsats kunne konflikten i Sør-Sudan blitt mye verre, sier Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp. Kirkene ønsker å være sterkt til stede når nye fredsforhandlinger starter fredag.
Kirkene har manet til fred og forsoning fra første dag, etter at konflikten mellom president Salva Kiir og hans avsatte visepresident Riek Machar eksploderte 15. desember.
«Dette er en politisk, ikke en etnisk, konflikt!» lød budskapet fra det sørsudanesiske kirkerådet samme dag som soldater fra dinka- og nuerstammen begynte å skyte på hverandre og sivilbefolkningen.
Neste dag rykket kirkeledere fra de to stammene ut med samme budskap. De appellerte til de etniske gruppene om ikke å akseptere at de ble brukt som del av politikernes maktspill.
- Fredsbudskapet ble gjentatt gang etter gang da folk strømmet til kirkene i julen. Det er forkynt i prekener, over radio og på folkemøter, forteller Odd Evjen, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp.
Over 10.000 mennesker fryktes drept i den snart syv uker lange konflikten. Over 700.000 mennesker har lagt på flukt. På begge sider av konflikten er det begått massakrer og grove brudd på menneskerettighetene.
Evjen er likevel overbevist om at konflikten ville blitt enda mye verre uten kirkenes fredsinnsats.
Under den siste krisen har kirkene tilbudt beskyttelse og humanitær hjelp til tusenvis av ofre, uavhengig av etnisitet.
Topptung kirkedelegasjon
Når de politiske forhandlingene som skal løse krisen i Sør-Sudan starter i Adis Abeba fredag, er kirkene på plass.
- De ønsker å løfte stemmene til en hel nasjon av fortvilte sudanesere inn i forhandlingene, sier Evjen.
Kirkenes Verdensråd, Det allafrikanske kirkerådet og det sørsudanske kirkerådet har klart å samle en topptung delegasjon til forhandlingene.
Mandag var Agnes Aubom, leder for KVs eksekutivkomite, i hovedstaden Juba og hadde møte med alle kirkelederne for å forberede delegasjonen og deres innspill til et mulig veikart for fred.
- Budskapet deres er at Sør-Sudan trenger et oppgjør med sin historie, og med hva de er blitt som nasjon. Nå er tidspunktet kommet for en ny begynnelse, der de må legge splittelsene bak seg og skape en ny, nasjonal identitet. De snakker om å inngå «a new covenant», en ny pakt, forteller Evjen.
- Kirkens budskap blir lyttet til, slår han fast.
De to største kirkesamfunnene, Den katolske- og Den anglikanske kirke, er representert i delegasjonen. Det samme er baptistene Africa Inland Church, pinsekirkene og ikke minst den presbyterianske kirke som står sterkt i nuerstammen.
- At også den presbyterianske kirke er med, sender et veldig viktig signal, sier Evjen.
Kvinnene krever å bli hørt
Det er håp om at kirkelederne kan få delta i selve forhandlingene.
- Situasjonen er så komplisert at meglerne ønsker å trekke inn andre sørsudanske parter som kirkeledere og andre fra sivilsamfunnet, sier FNs spesialutsending, Hilde Frafjord Johnson, til Aftenposten.
Også en stor kvinnedelegasjon med utgangspunkt i KFUK har vært til stede i Etiopias hovedstad.
- Husk at 80 prosent av de som flykter er kvinner og barn, sier Evjen. - Kirkedelegasjonens holdning er at det er greit at første fase blir en avtale som skal få slutt på våpenbruk mellom de stridende partene. Men i det man begynner å snakke om veikart for fred, kan ikke bare de som sitter med våpnene få delta. Da må også kvinnene, ungdommene og andre som uforskyldt har havnet i konflikten, bli hørt.
Brobygger
- Hvilken posisjon har kirkene blant folk i Sør-Sudan?
- Kirkene er til stede i hvert eneste lille lokalsamfunn. Kirkenes klinikker, skoler og humanitære arbeid er synlig langt ut over landsbygda. Historisk sett har det vært kirkene folk har lenet seg mot når livet har vært vanskelig
Kirkene har dessuten vært aktive i fredsprosesser på mange nivåer gjennom hele krigen, forteller Evjen.
- Selv etter at Sør-Sudan ble egen stat, har det vært et militarisert samfunn. Der har vært mye håndvåpen blant folk og mange lokale konflikter. Kirkene har hele tiden vært aktive og forsøkt å bygge bro.
Før urolighetene brøt ut i desember, hadde den anglikanske erkebiskopen Deng og katolske biskop emeritus Paride Taban fått ansvar for en nasjonal forsoningsprosess. Det ble opprettet en nasjonal komité som skulle arbeide for å lege sår, drive forsoning og nasjonsbygging.
- Denne komiteen kommer til å bli et viktig instrument for å skape en nasjonal mobilisering for en ny begynnelse.
Tragediens muligheter
Kirkens Nødhjelp har drevet med humanitært arbeid og fredsbygging i Sudan siden 1972. De er også med når det nå mobiliseres for at det kirkelige nettverket skal bli hørt under fredsforhandlingene.
- Hva tenker du om Sør-Sudans fremtid? Er det et korthus som har falt sammen, slik enkelte hevder?
- Det er en forferdelig tragedie som har rammet landet, men tragedier rommer også muligheter, sier Evjen.
- Landet har en stor utfordring når det gjelder nasjonalt lederskap, men det er ikke snakk om noe korthus som kollapser. Det er gjort mye godt grunnarbeid i stats- og institusjonsbygging. Nå må det satses på nasjonsbygging og bygging av felles identitet.
dagen