Kirkepolitiker (23) åpner opp om sine to største hemmeligheter

Tidligere denne måneden ba Therese Egebakken Den norske kirke om å droppe Pride-feiringen. Leserbrevet sto på trykk i flere norske aviser. I etterkant har støtten vært stor, men det har også motstanden.

Det kom opp en varsling på kirkerådsmedlem Therese Egebakkens mobil. Hun åpnet opp Facebook-appen for å lese: «Hvorfor er du blitt så homofob når du har vært forelsket i damer?» stod det.

Egebakken er en av landets mest sentrale kirkepolitikere. I 2019 ble hun valgt inn i Stavanger bispedømmeråd og sitter derfor i Kirkemøtet, som er Den norske kirkes storting. Hun ble også valgt inn i Kirkerådet, som er Den norske kirkes regjering, i tillegg til at hun er aktiv i Rogaland KrfU.

Avslører seg selv

Etter leserinnlegget har Egebakken sjekket telefonen dag og natt i frykt for at noen skulle avsløre fortiden hennes i all offentlighet.

Det tok fra henne nattesøvnen.

Nå vil hun i stedet avsløre seg selv.

– Jeg tipper mange blir overrasket over å lese dette om meg, sier Stavanger-kvinnen.

– Så lenge denne delen av fortiden min er hemmelig, kan den skremme meg til taushet. Det kan jeg ikke risikere.

Sendte hundrevis av nakenbilder

Da hun gikk på skolen, var Therese Egebakken blant de flinke og populære jentene i klassen. Hun var den som ble valgt først blant jentene i gymmen, hadde dugnad i kantinen og var kaptein på håndballaget.

Men 14 år gammel gjorde hun noe hun aldri hadde gjort før.

– Jeg vet ikke hvorfor, men jeg sendte sikkert hundre nakenbilder av meg selv til fire-fem personer på skolen min, forteller hun.

Derfor deles nakenbilder

En av ti unge mellom 13 og 16 år har gjort som Egebakken og delt nakenbilder av seg selv, ifølge en Redd Barna-rapport fra 2020. Syv av ti delte frivillig.

Nesten 70 ungdommer mellom 14 og 19 år ble intervjuet i rapporten. De oppgir følgende grunner til at de deler slike bilder:

– En måte å flørte på.

– Eksperimentere med seksualitet.

– Å uttrykke nærhet, intimitet og tillit med kjæresten sin.

– En måte å tulle med venner på.

– Å få bekreftelse og komplimenter på kroppen sin.

Å dele bilder kan gi jenter en kortvarig eller skjør status som «innenfor» og populær blant guttene. Jenter som ikke deler kan gå glipp av goder og statusøkning.

For Therese Egebakken derimot var det verken goder og statusøkning som preget tiden etter at hun delte nakenbildene.

Mistet kontrollen

Storebroren til en av dem som fikk nakenbildene av Egebakken lastet dem opp på en nettside. Derifra spredte bildene seg som ild i tørt gress.

– Da jeg fikk meldinger fra folk på andre siden av byen og fra omkringliggende byer, skjønte jeg at jeg hadde mistet kontrollen, sier hun, og legger til:

– Jeg fikk panikk.

Livredd for å bli oppdaget

Overalt i skolegården kunne hun høre folk hviske og tiske. Flere fniste og fulgte henne med blikket.

– Ja ja, det er i alle fall ikke jeg som har sendt nakenbilder av meg selv, sa en venninne en gang de sto i skolegården og diskuterte mens en lærer gikk forbi.

Livredd for at foreldre eller lærerne hun hadde så godt forhold til skulle oppdage det, holdt hun bekymringen over nakenbildene for seg selv.

Innkalt til avhør

Dermed hadde bildene fritt spillerom til å spres ytterligere, helt til den dagen de nådde rektors kontor. Da ble også foreldrene kontaktet og saken anmeldt.

– Jeg var helt ifra meg. Samtidig satte jeg pris på at jeg snart kunne slappe av. Når de voksne visste og politiet tok over, følte jeg at alle de folkene mistet makten de hadde over meg.

Ett år senere ble saken oppklart. Politiet hadde tatt kontroll over bildene som var i omløp og slettet det de fant av digitale spor etter dem.

Personen som hadde lastet opp bildene på nett var mindreårig og ble ikke straffet, men akkurat da var 14-åringen bare lettet. Bildene var ute av verden og kom ikke til å plage henne igjen. Trodde hun.

Var tiltrukket av samme kjønn

Livet gikk videre og Egebakken fortsatte som før. Med støtte fra foreldre og aktiv i lokalmiljøet som hun var, opplevde hun ingen store plager fra det som hadde skjedd.

Likevel følte hun seg ikke helt som de andre. Mens venninnene var forelsket i gutter, ble Therese Egebakken tiltrukket av jenter.

– Selv om jeg aldri kunne tenke meg å være sammen med dem, var det noe rart når jeg var rundt dem. Det var noe jeg syntes var ubehagelig og skummelt, og ikke noe jeg valgte selv.

Egebakken fortalte det til noen få personer, men også dette spredte seg på ungdomsskolen. Igjen var navnet hennes på alles lepper.

– Det var mer voldsomt enn med nakenbildene. Ved å spre hvem jeg likte fikk de kontroll over meg. Folk kunne bruke det imot meg.

Mot alle odds ble kirken et fristed. Der var det ingen fra hennes omgangskrets, og ingen som snakket om hva hun foretok seg.

Mente kirken var for tapere

– Jeg hadde egentlig vært blant dem som lo av dem som gikk i kirken. Det var et sted der upopulære folk var, folk jeg ikke identifiserte meg med. De som jobbet der var heller ikke særlig kule, sier Egebakken.

Da konfirmasjonstiden begynte deltok hun på undervisningen i kirken med liten interesse.

Det stoppet likevel ikke en av trosopplærerne fra å invitere henne med på kristne arrangementer.

– Hun ga seg ikke, minnes 23-åringen.

Til slutt lot hun seg overtale.

Holdt troen hemmelig

Først ble hun med på Kristen Idrettskontakt (Krik), deretter på ungdomsklubben i kirken.

– Det overrasket meg at det var vanlige folk der og grei stemning. Jeg merket at jeg likte litt å være der, minnes hun.

Etter hvert ble ungdomsklubben et fast innslag på ukeplanen, der hun også fikk oppgaver og ansvar. Vennene visste ingenting om hvor Egebakken var på fritiden. Vendepunktet ble en Krik-leir da taleren sa at det ikke var avgjørende om du tenkte at Jesus gikk på vannet eller ikke.

«Men hvis du tenker det er mer sannsynlig at Jesus vant over døden enn at han ikke gjorde det, så tror du. Da er du også kristen».

Egebakken bestemte seg der og da.

– Jeg trodde. Plutselig hadde jeg ikke lenger behov for å skjule at jeg var i kirken frivillig.

Alene mot flertallet

Mandagen etterpå gikk hun rett til religionslæreren og foreslo en debatt mellom folk som trodde på ulike religioner, så gikk hun hjem og leste seg opp på apologetikk.

Dagen etter visste alle at Therese Egebakken med nakenbildene, var kristen.

– Det var en stor lettelse. Jeg følte meg fri til å være den jeg var, uten å skamme meg.

Nå brukte hun all sin ledige tid i kirken, og allerede året etter ble hun selv leder for konfirmanter. Ifølge Egebakken markerte hun seg tidlig som en leder uten frykt for å gå imot strømmen.

– Jeg husker vi ungdomslederne i kirken hadde diskusjoner om det var greit for kristne ledere å skille seg eller legge ut bilder av seg selv med alkohol. Ofte var jeg den eneste som mente at dette var galt.

Hun ser ned i gulvet.

– Men når jeg har fått en overbevisning kan jeg ikke late som ingenting. Jeg må si det jeg mener, for hvem skal ellers gjøre det?

Kirken som fristed

Av samme grunn har hun de siste årene engasjert seg i kirkepolitikk. I kirkerådet er hun den eneste på sin alder med en klassisk ekteskapsforståelse.

Det var et leserinnlegg fra Egebakken som førte til at Den norske kirke fjernet «skeiv sexhåndbok» fra sin ressursbank. Hun har også tatt til orde for at prester ikke bør leve i samboerskap.

– Hvorfor er den klassiske ekteskapsforståelsen så viktig for deg?

– Jeg er overbevist om at ekteskapet skal være mellom en mann og en kvinne, så jeg ønsker å være med på å fremheve den ekteskapsforståelsen, sier hun og legger til:

– Kirken må kunne tilby et alternativ til den seksuelle grenseløsheten ellers i samfunnet – et fristed, noen trygge rammer.

– Slik kirken ble et fristed for deg da du begynte der som konfirmant?

– Jeg har ikke tenkt på det slik, men ja. Kanskje det.

Konfronteres med fortiden

Da Egebakken skrev leserinnlegget i juni, visste hunat det bare var et tidsspørsmål før noen kom til å konfrontere henne med fortiden.

Det hadde skjedd før også, da hun var konfirmantleder som 17-åring.

«Går du i kirken bare for å få tilgivelse for de nakenbildene», spurte en konfirmant henne.

«Hvordan kan du dømme andre samtidig som du har delt nakenbilder med hele byen», har folk skrevet i kommentarfeltet på Facebook-siden hennes andre ganger hun har engasjert seg offentlig mot LHBT-liberalisering i Kirken.

Og tusenkronersspørsmålet: «Hvorfor er du blitt så homofob når du selv har vært forelsket i en dame?»

Forsvarer homofile

– Hva svarte du?

– Uff, begynner hun.

– Det er ubehagelig – ikke å snakke om den erfaringen, men at så mange, som bare kjenner meg som kirkepolitiker, ikke vet hvem jeg var på ungdomsskolen.

Hun legger til at hun ikke går inn i diskusjoner som innledes med denne type personlig innhold. Offentlige kommentarer sletter hun med personangrep som begrunnelse.

Til dem som sender direktemeldinger prøver hun å holde seg på et overordnet nivå og roe gemyttene.

Etterlyser «uperfekte» kristne

– Hva gjør det med troverdigheten din at du har holdt dette hemmelig?

– Jeg tror vi er mange som har en vei å gå når det kommer til ærlighet. Jeg håper min historie kan vise at det er plass til dem i kristen tjeneste og i samfunnsdebatten likevel. Kanskje kan nettopp livserfaringen være det som gir deg troverdighet, sier hun.

– På hvilken måte?

– Å åpne opp om feil valg i eget liv og vise hvordan de kan brukes på en konstruktiv måte kan for eksempel ha minst like sterk appell til nye generasjoner konfirmanter, som prester i en pride-parade.

Hun understreker:

– Homofile er ikke saker, men personer. Derfor er vi pliktet til å møte dem, ikke bare med respekt, men også en viss nysgjerrighet på hvorfor de mener som de mener. Da er det også lettere å bli lyttet til.

Roser Raaum

Denne nysgjerrigheten er noe av det Egebakken har savnet mest hos sine meningsmotstandere i den siste ukers debatt.

– Det som kanskje har overrasket meg mest er hvordan noen av mine meningsmotstandere har brukt anledningen til å fortelle hva som er rett og galt i deres øyne heller enn på å utforske hvorfor jeg konkluderer som jeg gjør.

Samtidig roser hun kirkerådsleder og Pride-entusiast Kristin Gunleiksrud Raaum for måten Raaum har møtt henne på etter at hun ba Kirken droppe Pride.

– Det leserinnlegget mitt må jo ha vært veldig irriterende for henne, men erfaringen min med hennes ledelse gir meg troen på at vi kan leve med uenighet i Kirken, sier hun forsiktig.

– Jeg tar det ikke som en selvfølge at hun er en god leder for meg også, for det må jo være krevende for henne å møte mitt ståsted på en så respektfull og forståelsesfull måte som hun har gjort, men jeg blir virkelig gitt stort rom i Kirken.

Hun tenker seg om.

– Jeg lar meg inspirere av akkurat det. Hennes måte å lytte på er et godt eksempel for begge sider.

– Klokt å velge åpenhet

Raaum på sin side bekrefter at hun og Therese Egebakken har en god relasjon og berømmer henne for å stå frem med sin historie.

– Det vi holder skjult blir ofte blir farlig eller truende, sier Raaum til Dagen.

– Det Therese har gjort nå er å ta eierskap til hennes egen fortelling i det offentlige rom. Jeg synes det var modig og klokt å gjøre.

Farer ved åpenhet

Det synes også pressekontakt Hans Marius Tessem i Slettmeg.no. Nettsiden er en gratis råd– og veiledningstjeneste for dem som føler seg krenket på nett.

– Mange som kontakter slettmeg.no oppgir følelsen av ikke å ha kontroll som det verste. I tilfeller der folk truer med å offentliggjøre bilder kan du fjerne trusselen ved selv å stå offentlig frem, sier Tessem.

– Flere møter da også veldig mye støtte og forståelse.

Åpenhet er likevel et virkemiddel man må tenke seg om før man bruker, ifølge Slettmeg-rådgiveren.

– Medieoppmerksomheten kan skape mer fokus rundt bildene, slik at flere etterspør dem. En må også være forberedt på å bli omtalt på en del mørke steder på nettet der sjargongen er ganske tøff og hard.

Til dem som nå er blitt nysgjerrig på bildene har han følgende påminning:

– Var personen under 18 år da de aktuelle nakenbildene ble tatt, er vedkommende å anse som et barn. Så folk som hiver seg rundt for å laste ned det de tenker er nakenbilder av en politiker, gjør i realiteten noe ulovlig.

– Seksualiserte bilder av barn karakteriseres som overgrepsbilder, og det er ikke noe de fleste av oss vil bli assosiert med.

Analyserer fortiden

– «Hvorfor er du blitt så homofob når du har vært forelsket i damer?». Hva vil du si til dem som fortsatt lurer, Therese Egebakken?

– For det første har homofobi ingen ting med en klassisk ekteskapsforståelse å gjøre. Som kristne er det tvert imot vår plikt å møte også skeive med Guds betingelsesløse kjærlighet, sier 23-åringen.

Hun mener mye er skjedd på de ti årene som er gått siden ungdomsskolen.

– Siden den gang er jeg blitt mer kjent med den kristne troen, og jeg har reflektert mye rundt hvorfor Bibelen sier det den sier i samlivsspørsmål. Derfor mener jeg som jeg mener.

– Hvilken rolle spiller erfaringen din med å være tiltrukket av noen med samme kjønn i disse refleksjonene?

– Jeg tror ikke erfaringen har påvirket min teologiske overbevisning, men jeg håper det har en virkning på hvordan jeg møter skeive og hvordan jeg omtaler dem, fordi jeg vet hvor krevende det kan være.

De siste ti årene har Egebakken brukt mye tid på å analysere egen fortid. Hun beskriver 14 år gamle Therese som «litt guttete» – tøff i trynet, veldig interessert i fotball, ofte iført hettegenser.

– Samtidig var alle venninene mine veldig jentene, og jeg følte meg nok litt forvirret, men jeg valgte i alle fall ikke å føle som jeg følte. Det vet jeg.

Mangfold uten Pride

Therese Egebakken er lettet over at det hun har holdt skjult nå er offentlig kjent.

– Det blir godt å slippe å bekymre seg for at noen skal finne ut av det, smiler hun.

– Jeg håper åpenheten vil hjelpe meg å møte meningsmotstandere på en roligere måte. Og så håper jeg folk på begge sider ser at mangfold ikke handler om en parade i juni, men måten vi møter hverandre på – hver dag hele året.