Kirker med kall til forsoningsarbeid
Denne uken har nåværende og fire tidligere presidenter på Madagaskar hatt forsoningsmøter. Kirken har en sentral rolle som mekler.
Møtene mellom kirken og presidentene har hatt som mål å utvide forsoningsarbeidet på Madagaskar.
– Nasjonal forsoning skal spre seg til andre deler av landet innen mars i år, sa anglikansk biskop Jaona Samoela Ranarivelo, ifølge Tananews.com.
Annonse
Både kirken og politikere vil bli representert i det lokale forsoningsarbeidet.
Møtene har ført til at tre kommisjoner er etablert:
Sannhet og forsoning, Oppreisning av ofrene, Reetablering av nasjonen og republikken.
Militærkupp
Madagaskar har de siste seks årene vært i en politisk krise etter et militærkupp som sendte den lovlig valgte presidenten Marc Ravalomanana ut i en eksiltilværelse, og landet ut i en politisk og økonomisk krise.
Madagaskar er også blitt politisk isolert og påført sanksjoner etter den ukonstitusjonelle maktovertakelsen.
I en pressemelding 16. januar i år konkluderte Det internasjonale pengefondet med at landet er et av de fattigste i verden og at fundamentet for solid økonomisk vekst har forvitret på grunn av politisk ustabilitet, svake institusjoner, svak styring og sårbare omgivelser.
Siden militærkuppet i 2009, har det vært svært liten økonomisk vekst samtidig som offentlige tjenester som helse og skolegang har blitt forverret.
Annonse
I 2011 trakk Verdensbanken frem fem viktige årsaker til handelsbegrensninger: ustadige regjeringer, politisk ustabilitet, korrupsjon, tilgang til økonomiske midler, kriminalitet og tyveri.
– Kirken er overbevist om at forsoning må skje før vi kan oppnå fred, sa Jaona Samoela Ranarivelo til Dagen i midten av måneden.
Inntil 25. januar ledet han Det fellesøkumeniske kirkerådet (FFKM) som foruten Den anglikanske kirken også omfatter Den katolske kirken, Den reformerte kirken og Den lutherske kirken, FLM.
FLM ble etablert som følge av arbeidet til Det Norske Misjonsselskap (NMS) i landet. I et møte med norske kirketopper og ledelsen i NMS, takket Ranarivelo den norske misjonsorganisasjonen for innsatsen.
– Vi setter pris på støtten fra NMS i en kritisk tid for landet, sa han.
– Ga ikke opp
I 2009 ble FFKM bedt om å forhandle mellom de rivaliserende partene. Det lyktes ikke rådet å bidra til fred da.
– Men vi ga ikke opp, sier Ranarivelo, som er åndelig leder for 500.000 anglikanere på Madagaskar.
Annonse
Etter fire år med en overgangsregjering ble det i 2013 gjennomført valg. Dette til tross for at kirken ville ha «en atmosfære av fred og forsoning» først. Hery Rajaonarimampianina ble valgt som president.
Selv om FFKM ikke helt har klart å leve opp til sine egne ambisjoner om å opptre politisk nøytralt, møtte nåværende og fire tidligere presidenter opp i desember da rådet innkalte til forsoningssamtaler.
De fem lederne forpliktet seg da på nasjonal forsoning, og ble enige om å komme sammen igjen. Møtene fortsatte i midten av januar i år, og to møter ble også holdt sist uke. Biskop Ranarivelo er glad og takknemlig for den positive responsen. Anglikaneren er like fullt nøktern:
– Vi har en latent konflikt med mye usikkerhet, sier han, og beskriver situasjonen som «krevende».
FFKM arbeider for at politikerne skal oppdage folkets lidelser og se bort fra sine egne politiske kjepphester.
– Vi ber Gud om forvandling. Det er ikke enkelt å arbeide med politikere, men vi tror Gud har kontrollen, sier biskopen.
Rot
Siden 1993 har demokratiet vært preget av rot, skriver Chatham House Africa Programme som er verdens største uavhengige forsknings- og debattsenter med fokus på Afrika.
Annonse
Hovedfaktorene er følgende:
- Vanskelige, og iblant ukonstitusjonelle politiske overganger preget av omdiskuterte valgresultater, konfrontasjon og noe vold
- Jevnlig revisjon av grunnloven og bruk av institusjoner og sikkerhetsstyrker for å straffe politiske opponenter og samle makt
- Ledere som har gjort skillet mellom offentlig og private interesser uskarpt for personlig vinnings skyld
- Personifisering av politikk, svekkelse av institusjoner og demokratisk kultur
- Generelt fall i middelklassen, livskvalitet og rettssikkerhet for den gjennomsnittlige gasser til tross for noe vekst i privat sektor.
På pluss-siden ble det nevnt at det har vært noen politiske/økonomiske reformer og deltagelse i det internasjonale samfunnet.
