Kirkevalg-resultat er ikke endelig før i desember

– De fire bispedømmene som har indirekte valgomgang, har ikke det endelige resultatet klart før 8. desember. Slik er det. Ordningen gjør at det tar tid, sier seniorrådgiver i Kirkerådet, Anders Backer-Grøndahl Eide.

Det er de nye menighetsrådene som skal velge de siste 12 kandidatene i disse bispedømmene. Derfor må man vente til de nye rådene har etablert seg.

– Derfor er den nye sammensetningen av Kirkemøtet ikke klart før i desember. Men 24. september er syv bispedømmeråd klare, samt et flertall av sammensetningen i de fire andre. Da vil også de leke kirkelige ansatte og de geistlige delegatene være klare, så vi vil kunne si en del om Kirkemøtets sammensetning allerede da, sier han.

Vridde stemmer

Tre representanter i bispedømmene Tunsberg, Agder og Telemark, Bjørgvin og Møre skal altså velges etter at resultatet fra det øvrige valget er kjent.

– Er det ikke fare for at det da blir lagt press på disse 12 siste, at disse kan vippe sammensetningen i en mer styrt retning?

– Det er riktig at valget av de siste 12 delegatene til Kirkemøtet vil skje med kunnskap om hvilke andre som har blitt valgt. Om dette er heldig eller uheldig skal jeg ikke gå inn i. Det kommer an på ut fra hvilke kriterier man vurderer dette. Den aktuelle problemstillingen er en del av en større diskusjon som har vært rundt indirekte valgomgang, sier Eide.

Kommunisme

Professoren er i det hele tatt lite imponert over «det statsvitenskaplige håndverket» i kirkevalget.

– De konservative på Vestlandet må jo være like fornøyd med denne ordningen som kommunistene var med sin i Øst-Tyskland. Hvis du ser på informasjonen man fikk ved forrige valg, var den til forveksling lik den som kom fra østtyske myndigheter. «Fru Svendsen har deltatt i kirkelige aktiviteter». Du gir ikke velgeren informasjon som er relevant. Du gir ikke informasjon om at herr Olsen er sterkt imot homofile, eller at fru Hansen er for selvbestemt abort.

– Slik informasjonsflyt er fornærmende og en grov undervurdering av kristne menneskers sinnelag og demokratiforståelse.

Aarebrot mener kirken har en lang vei å gå. Han mener det må bli satt mye sterkere krav til å få økt valgdeltagelsen.

– Jeg mener at den burde opp på 50 prosent. Ellers får biskopene overta hele styringen. Da ville man få fart på sakene. Du kan ikke la 13 prosent av folkekirken styre.

Lokalt

Årets kirkevalg er av mange karakterisert som svært spennende, sogar mer spennende enn kommune- og fylkestingsvalget. Kampen for vigsel av homofile har mobilisert fronter. I alle bispedømmene, bortsett fra Bjørgvin og Stavanger, stilles det to lister ved valget.

Det er de lokale menighetskontorene som teller på valgdagen. Ganske kjapt vet man svaret på menighetsrådene, mens tallene for bispedømmerådene grovtelles og sendes til bispedømmekontorene for videre telling.

– I løpet av 16. september vil vi ha klart hvor høy valgdeltagelsen har vært. Selve resultatet av bispedømmerådsvalget foreligger 24. september.

– Har det noe å si at det stilles to forskjellige lister i de fleste bispedømmene?

– Nei, det har ikke noe å si for arbeidsmengden ved opptelling. Ved de to forrige valgene var det preferansevalg, noe som er veldig komplisert. I år er det forholdstallsvalg der det er to lister, noe som er mer kjent og enklere å telle opp. Det er postgangen vi må vente på. Vi kunne ha tatt opptellingen lokalt, men det er mer kvalitetssikring i å gjøre dette samlet på bispedømmekontorene, sier han.

Økende interesse for kirkevalget

Over 6.700 har meldt seg ut av kirken i år

Homofile prester gruer seg til kirkevalget

Kirkerådet: – Det vil koste millioner å rydde opp

Valgforsker tror homodebatt er viktig for kirkevalget