HJEMLIG: Noen av dem som har vokst opp i oppløste hjem, dyrker nå selv den hjemlige idyllen i en slik grad at de stryker klærne deres egne barn skal gå med i barnehagen. Hvor kommer denne trangen fra? spør Tarjei Gilje etter å ha lest Marta Breens (bildet) bok. FOTO: FREDRIK SOLSTAD VG/NTB SCANPIX
Kjærlighet til røde strømper
Jeg har mange ganger lurt på om også kvinner i kristne miljøer står i en større takknemlighetsgjeld til Marta Breens mor og hennes generasjon enn de erkjenner.
Marta Breens oppvekst skiller seg nok en del fra min. Hun vokste opp med en mor som var AKP (m-l)’er, jeg er oppvokst i en familie med bakgrunn på bedehuset. Min mor har alltid hatt en ganske sterk bevissthet når det gjelder kvinnesak, men strømpene hennes er neppe røde nok til å tilfredsstille Marta Breens idealer.
Mer til felles
Etter omsider å ha lest «Født feminist» synes jeg likevel vi har mer til felles enn at ingen av oss liker «Skal vi danse». Jeg gav boken til min kone i anledning fødselsdagen hennes i mars, da var den nettopp kommet ut. Hun leste den, og nå har altså jeg gjort det samme. Men jeg veier mine ord mer enn vanlig når jeg skriver dette, for her er jeg redd for å trå feil.
