Kjell Magne Bondevik: – Urovekkende og uakseptabelt

I 1942 flyktet mange jøder fra Norge for å unngå deportasjon og utryddelsesleire. I går avslørte Dagen at penger har vært en større del av historien om de norske jødenes flukt enn det som tidligere har kommet frem.

Der fortalte Fredrik Styr om at hans familie betalte nesten åtte årslønner for flukten over svenskegrensen.

– Jeg synes det er veldig interessant det som kommer frem. Det er i hvert fall ting jeg ikke var kjent med fra før, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Jødebo-oppgjøret

Han ledet jødebo-oppgjøret i Norge på 1990-tallet. Det var et økonomisk oppgjør hvor Stortinget bevilget 450 millioner kroner til jødiske familier og jødiske formål for å rette opp etter tapene de led under andre verdenskrig.

– Det var viktig for det var en del av overgrepet mot jødene under krigen, og det var på norsk jord. Derfor mente jeg at norske myndigheter hadde et spesielt ansvar, selv om man aldri kan få gjort opp uretten fullt ut så følte vi et ansvar for å gjøre det, sier Bondevik.

– Jeg forstår at jødene selv er redde for stigmatisering for å snakke om det som har med penger å gjøre, sier han, og sier det er bra at dette tema blir belyst.

– Det er en del av historien, jødenes historie og krigshistorien, sier han.

– Urovekkende

– Det jeg synes var mest urovekkende og uakseptabelt ved det som kom frem, hvis det var slik, er at flyktninger generelt ikke skulle betale for flukt, men at jødene skulle betale fordi de var jøder. Da er det klart at det er en etnisk diskriminering her som er selvsagt er uakseptabel, sier Bondevik.

– Ser du på dette som en forlengelse av jødebo-oppgjøret?

– Ja, det har en viss parallell. Hvorvidt vi ønsker å gå videre på dette i form av kompensasjon synes jeg i tilfelle må vurderes i samråd med det jødiske samfunnet i Norge slik vi gjorde med jødebo-oppgjøret. Det er ikke sikkert de ønsker det nå, sier Bondevik.

– Forsterket ubehag

Lars Rowe er leder av Norges Hjemmefrontmuseum, som er en av landets ledende institusjoner for okkupasjonshistorie. Han sier det som kommer frem i Dagens sak er interessant og viktig.

– Jeg sitter igjen med et forsterket ubehag. Det ubehaget vi alle føler når vi hører eller leser fortellinger om det som skjedde med den jødiske befolkningen i den perioden, sier han.

– Vi er opptatt av at det ubehagelige skal frem i alle sine fasetter og detaljer. Som Nina Grunfeld sier i saken så kan vi ikke legge lokk på noe her, og det er jeg hjertens enig i. Her skal ingenting legges lokk på, alt skal frem, sier Rowe.

Han mener det ikke er noen tvil om hvilken gruppe som ble sterkest rammet mellom 1940 til 1945.

– Det var det jødiske folk. Min grunnholdning er at dette skal vi snakke om så mye vi bare orker, sier Rowe.

– Ufattelig viktig

Han ønsker penger velkommen som tema i nyere forskning om Holocaust.

– Alt av dokumenterbar historie som kan gi oss økt kunnskap om hva som foregikk og hvordan det foregikk er av det gode. Det gjelder også detaljer knyttet til Holocaust og uttransportering via flyktningruter.

Ifølge Rowe er det et veletablert faktum at antisemittisme og grader av antisemittisme fortsatt er et fenomen som eksisterer.

– Kunnskap om det forferdelige fenomenet som Holocaust var, er en så ufattelig viktig erfaring som vi må ta vare på i dagens politiske kontekst. Kunnskap om det er viktig for å identifisere denne trusselen når den gjenoppstår stadig vekk. Vi må vite hva vi skal bekjempe for å bekjempe det, sier Rowe.

– Ikke ukjent fenomen

Han sier pengene jødene betalte for flukten nok ikke er et ukjent fenomen blant krigshistorikere.

– Men det er klart at det er forskjell på kunnskap som eksisterer i ekspertmiljøer og allmennheten for øvrig. Det er ikke noe i veien fra Norges Hjemmefrontmuseums side for at dette blir gransket i all sin bredde og dybde, sier han.

I Dagens sak om jødenes flukt skrev vi om sterke bindinger mellom Hjemmefronten og historikere som skrev om krigen etterpå. Det er i en del tilfeller helt riktig, mener Rowe.

– Det var ikke bare sterke bånd mellom dem, men det fantes bånd i historikerne selv fordi flere av dem hadde vært motstandsfolk. Det er ikke overraskende at de hadde sine egne perspektiver. Enhver historiker vil gå inn i stoffet med egne forutsetninger og oppfatninger, sier museumslederen.

– Skal ikke være vanskelig

Han sier det er lenge siden historiefaget oppga ambisjonen om å gjenspeile fortiden fullstendig presist, uten at historikerens ståsted farget framstillingen.

– Men ambisjonen om å gjengi fortid på en så presis måte som mulig kan ikke kastes på båten likevel. Derfor er det viktig at andre mennesker med andre bakgrunner, innfallsvinkler og perspektiver studerer de samme historiene. Vi vil fortsette å forske på krigen, og Holocaust, i mange år ennå, og det er bra, sier han.

Han er enig med kildene som uttalte seg i saken i at man nå har kommet i en fase hvor det må være lettere enn det kanskje har vært å undersøke alle sider av krigshistorien.

– Det skal ikke være vanskelig for noen å benytte seg av Norges Hjemmefrontmuseums dokumentasjon. Det er derfor vi har historieforskning, for å øke kunnskap om det som har skjedd før, trekke lærdom av det og forsøke å forhindre at urett gjenoppstår, sier Rowe.

-----

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Har du noen kommentarer, tips eller spørsmål? Ta kontakt med journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no

Dagen avslører: Norske jøder betalte opptil flere årslønner for flukten til Sverige

Derfor skriver vi om at jøder måtte betale