Kjemper for samvittigheten i lagmannsretten

– Jeg regner med å vinne. Om ikke, er jeg innstilt på å kjøre saken helt til Strasbourg, sier Katarzyna Jachimowicz.

I dag møter reservasjonslegen i Agder lagmannsrett i Skien. Den katolske legen mistet jobben som fastlege fordi hun ikke vil sette inn abortgivende spiral i kvinner. Det skjedde i kjølvannet av den nasjonale striden om fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvise til abort i 2015.

– Dumt å stoppe midt på veien

Legen mener at samvittighetsfriheten hennes ikke er tatt til følge. I februar tapte hun søksmålet mot Sauherad kommune i Aust-Telemark tingrett, men anket dommen. Nå blir det tre dagers rettsmøte i rettsinstans nummer to. Når hun ikke fram der eller i høyesterett, er hun villig til å ta saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

– Det er dumt å stoppe midt på veien, sier hun.

– Ikke diskriminering

Legen får støtte av Norges Kristelige Legeforening (NKLF). Både legeforeningen og advokat Håkon Bleken rådet legen til å anke dommen i tingretten.

– Vi må få nedfelt at samvittighetsfrihet er en menneskerettighet. Vi forventer å vinne saken, senest i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, sier Magnar Kleiven, general­sekretær i NKLF.

Diskrimineringsloven

Han mener at tingretten i februar i for stor grad vektla diskrimineringsloven. Han forventer at lagmannsretten ser nærmere på samvittighetsfriheten, med utgangspunkt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– Diskrimineringsloven hadde egentlig ikke noe med saken å gjøre, sier Kleiven.

I februar uttrykte ordfører i Sauherad, Mette Haugholt, glede over at kommunens argumenter ble hørt i saken, ifølge NRK.

Reservasjonsstriden

Legeforeningen mener at fastlegeforskriften av 2011 bør forandres, slik at fastleger igjen kan reservere seg og la kolleger ta seg av kvinner som ønsker å få satt inn spiral og andre preventive tiltak.

Kleiven peker på at det statlig oppnevnte utvalget som skulle se på samvittighetsfrihet i arbeidslivet generelt, i fjor anbefalte arbeidsgivere lokalt å gi rom for enkeltpersoners samvittighet så lenge det ikke går utover en tredje­person.

– Det var slik situasjonen var fram til reservasjonsretten ble fratatt med et rundskriv fra Helsedirektoratet i 2011, sier Kleiven.

Trakk høringsforslaget

Rundskrivet slo fast at fastleger ikke kunne fritas fra å henvise gravide til abort, tilby prevensjon eller henvise lesbiske par til assistert befruktning.

Etter avtale med KrF, sendte regjeringen januar 2014 på høring et forslag om endringer for å myke opp lovverket og gi fastleger reservasjonsmuligheter. Det vakte store protester utover våren og mobiliserte 10.000 til 15.000 personer i 8. mars-toget i Oslo.

Saken endte med at helseminister Bent Høie (H) trakk høringsforslaget og kom med en løsning der fastleger ikke skal signere henvisningen til abort. Legene må likevel sende henvisningen til sykehuset.

Spiralnekter

Flere av reservasjonslegene har i etterkant byttet jobb. Men fastleger som ikke ville sette inn spiral ble ikke dekket av helseministerens nye forslag. Kobberspiral har som misjon å hindre befruktede egg i å feste seg i livmoren. Hormonspiral skal først og fremst hindre befruktning, men også bidra til abortering.

Jachimowicz er mot å gi kvinner begge spiraltyper. Hun ble sagt opp av kommunen i 2015, selv om hun aldri skal ha fått klager på jobben hun gjorde i Sauherad kommune i Telemark. Hun gikk så til sak mot kommunen for å få jobben tilbake.

– Merkelig at dette er diskriminering

– Det ser ut som at dommeren mener at dette er kvinnediskriminerende, og at retten til å ikke bli diskriminert må gå foran retten til samvittighetsfrihet. For oss er det veldig merkelig at dette er diskriminering, sa advokat Håkon Bleken til Dagen etter tapet i tingretten.

Bleken opplyser nå at han ikke har noe vesentlig nytt bevismateriell å føre for lagmannsretten.

– Det er ikke så stor uenighet om fakta. Et hovedpoeng er avtalen kommunen hadde med Jachimowicz om at hun hadde mulighet for samvittighetsforbehold, sier advokaten.

Samvittighet

Han peker også på at legen ikke hadde kompetanse til å sette inn spiral i kvinner, noe kommunen aksepterer når det gjelder de andre fastlegene i kommunen.

– Likevel sa de henne opp. Poenget for kommunen er tydeligvis ikke at det er veldig viktig at alle fastleger gjør dette personlig. Oppsigelsen mener vi da blir urimelig. I realiteten er det samvittighetsforbeholdet alene som er oppsigelsesgrunnen, ikke legens praksis eller håndteringen av pasientene, sier Bleken.

– Hvilket grunnlag har du for å si at andre leger som ikke har kompetanse på spiral får beholde jobben sin?

– De jobber der fortsatt. Dessuten engasjeres nye som ikke har kompetansen. Poenget er at det er for få pasienter til å opprettholde kompetansen – det krever vedlikehold, ikke noe man gjør en gang hvert femte år. Og mange finner det mest praktisk å henvise til gynekolog. Det er også ofte pasientens eget ønske noe som ytterligere svekker pasientgrunnlaget. På mange måter er dette et ikke-problem hvis det ikke var for den ideologiske siden, sier Bleken.

Spent på dommen

Jachomovicz utdanner seg for tiden innen psykiatrien, men drømmer om å kunne jobbe som fastlege igjen.

– Det er en sprekk mellom drømmer og realiteter. Hvis jeg kunne skrudd tiden tilbake til 2015, ville jeg gjerne fått jobben tilbake. Men nå har en annen fastlege overtatt pasientlisten min, og det blir vanskelig å få den tilbake. Jeg vet ikke hva som er realistisk, kanskje en økonomisk erstatning. Jeg vil gjerne jobbe som fastlege igjen. I mellomtiden må jeg spesialisere meg for å få jobb, sier hun.

Nå er legen spent på dommen fra lagmannsretten. Den skal i utgangspunktet komme to uker etter rettssaken er over, men det kan også ta lenger tid. Bleken tror dommen kan komme i desember.