Kjemper mot menneskehandel i Norge
– Nordmenn har vanskelig for å se for seg at utnyttelse av mennesker forekommer hos oss, sier leder av organisasjon mot menneskehandel.
En mor kommer til krisesenteret i Oslo sammen med sin fire år gamle datter. De har begge blitt seksuelt utnyttet og misbrukt av bakmenn. En av de som møter dem er Mildrid Mikkelsen, leder i organisasjonen ROSA, som hjelper ofre for menneskehandel.
– Datteren hennes ble holdt fanget i Italia for å tvinge moren til å fortsette med prostitusjon. Til slutt fikk hun datteren ut, og da klarte hun endelig å få tak i oss for hjelp, sier Mikkelsen.
Annonse
Hun husker godt den lille familiens historie som gjorde stort inntrykk på henne.
– Det er alltid noe ekstra når det er barn involvert. Veldig ofte når mødre utnyttes blir de med på lasset, vi er redde for at det vil legge grunnlag for mer utnyttelse av barna, sier hun, og legger til:
Straffbart i Norge
I dag er FNs verdensdag mot menneskehandel. Ifølge FNs nettsider er det ikke et eneste land i verden som ikke er berørt av menneskehandel. Ifølge tall fra Store Norske Leksikon regner man at 20 millioner mennesker blir utsatt for menneskehandel hvert år. De fleste av disse er kvinner og barn.
I sin uttalelse knyttet til verdensdagen mot menneskehandel sier FNs generalsekretær António Guterres at koronapandemien har forverret mange globale ulikheter.
– Koronapandemien har etterlatt millioner av mennesker i større risiko for å bli handlet for seksuell utnyttelse, tvangsarbeid, tvangsekteskap og andre forbrytelser, sier Guterres, ifølge uttalelsen.
Alle former for menneskehandel er straffbart i Norge, men siden 2003 har det kun vært totalt 51 fellende dommer, hvorav 48 er rettskraftige. Det viser oversikten til politiets koordineringsenhet for ofre for menneskehandel (KOM).
Politiet definerer menneskehandel som «når en person ved hjelp av enten vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder noen». Dette kan innebære prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, tvangsarbeid, fjerning av organer eller andre kriminelle handlinger.
Annonse
– Hvis vi skal drømme i lys av 30. juli så er det at FN lykkes med sine bærekraftsmål. At vi kan se en slutt på menneskehandel som tvangsarbeid og barnearbeid. Ikke bare at det ikke finnes lenger, men at det ikke finnes noe aksept for det, sier Sondre Høysæter.
Han leder Hope for Justice i Norge, en internasjonal organisasjon som jobber for å bekjempe menneskehandel.
– Blir forbauset
– Generelt er det mange nordmenn som lurer på hvorfor vi er i Norge og spør om vi ikke heller burde vært i et annet land. Mange blir veldig forbauset av å oppdage realitetene og de tragiske skjebnene som er tilfelle her. Nordmenn har vanskelig for å se for seg at utnyttelse av mennesker forekommer hos oss, sier Høysæter.
Han sier Hope for Justice ønsker å øke bevisstheten rundt menneskehandel og hjelpe ofre.
– Langt på vei synes nordmenn det er greit at romfolk skal måtte jobbe for lønn og betalingsvilkår vi aldri hadde akseptert selv. Eller hvis de er filippinere, bulgarer eller russere, da er det liksom greit. Drømmen er at vi klarer å være bedre enn det, og ikke utnytte mennesker i arbeidslivet, kvinner i prostitusjon, noen av formene for moderne slaveri, sier han.
Ifølge Høysæter er det to ting som stopper mennesker fra å gjøre noe med menneskehandel-problemet. For det første at de ikke gjenkjenner menneskehandel de ser rundt seg. Eller at de etter å ha oppdaget det rett og slett ikke vet hva de skal gjøre.
– Veldig inspirerende
Annonse
ROSA-leder Mildrid Mikkelsen sier en av de store utfordringene med menneskehandelen er at det lett går under radaren.
– Det handler om hva man fokuserer på. I det siste har politiet slått til mot mange massasjesalonger, dermed har det kommer flere saker derfra. I flere år før det var det ingen, men det betyr ikke at kvinner ikke ble unyttet der, sier hun.
Det som får Mikkelsen til å fortsette kampen mot menneskehandel er tilfellene hvor det går bra.
– Du møter folk som virkelig er helt nederst på rangstigen, utsatt for vold, traumatisert, og så får du se dem ha gode liv i dag. Noen kommer også ut i jobb. Det er veldig inspirerende, sier hun.
Moren som ba om hjelp i Oslo og hennes 4 år gamle datter endte som en av disse gode historiene.
– I dag har de nye, gode liv, datteren går på skolen og de har det bra, sier Mikkelsen.
Hun håper menneskeverdet til ofrene vil få økt fokus i årene som kommer.
– Da tenker jeg på deres verdighet, og menneskerettighetsbruddene de har blitt utsatt for. Det er fortsatt mye utrygghet for ofre for menneskehandel i forhold til opphold. De fleste blir sendt ut av landet. Hvis de vitner får de opphold, men sjeldent på humanitært grunnlag. Det har både med kunnskap og kapasitet i politiet å gjøre, sier Mikkelsen.
