Kjenn at jeg er Gud

Tidligere hadde verset denne innledning, «Stans og innse at jeg er Gud». Det var et enda sterkere uttrykk, synes jeg. Det er Gud som taler direkte til oss, det er som å høre hans egen røst. Det gir befalingen en spesiell tyngde og betydning.

Dette er noe Gud vil minne om og legge på våre hjerter. Det dreier seg om et personlig forhold til ham som Herre og Frelser. Det er hans hjerte som banker, når han må rope så direkte og sterkt! Altfor ofte overhører vi hans røst. Eller vi vil ikke høre.

Stans opp og bli stille for Herren! Det er noe han vil og må si. Kanskje må vi prioritere annerledes? Sette ting til side som ikke er så viktig. Hva vil Gud meg? Vi må være villige til å lytte.

Stor nok tro

Vekstprinsippene

Guds velgjerninger

Næringskildene

Tårer