– Kjenner ingen som er radikalisert

Shan deltar fredag og lørdag på lederkonferansen for unge og fremtidige ledere i kirker, moskeer og andre livssynsfellesskap.

Der setter arrangøren, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), søkelys blant annet på ekstremistiske holdninger.

Konferansen startet i Oslo fredag ettermiddag, og formålet er blant annet å styrke unge lederes lederegenskaper og bidra til refleksjon over utfordringer i samfunnet, særlig håndtering av ekstremistiske holdninger i eget tros- eller livssynssamfunn.

LES: Nytt tilskudd mot radikalisering

– Godt tiltak

Shan Mohammad er ungdomsansvarlig i menigheten Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Han mener konferansen er viktig og nødvendig.

– Dette er et godt tiltak, og det er fint at ungdomsledere blir invitert og engasjert. Dette er jo et problem som må adresseres, sier han til Dagen.

Samtidig sier han at de i menigheten i Bærum ikke ser noe til radikalisering i sine rekker. Der har de foreløpig ikke egne ungdomssamlinger, men er med på fellessamlinger i Oslo for flere moskeer.

Shan sier han ikke ser tendenser til radikalisering hverken i sitt lokale menighetsmiljø eller i Oslo.

– Radikalisering er ikke ikke noe som skjer plutselig. Det har mye å gjøre med konfliktene i Midtøsten og hvem som blir angrepet og lider der. Gjennom det vekkes det en del sterke følelser, tror han.

– Men du kjenner ingen som er blitt radikalisert?

– Nei, personlig vet jeg ikke om noen, selv om det var noen fra Bærum som dro til Syria for å krige. Jeg tror de som blir radikalisert, trekker seg litt tilbake, sier Shan.

Han mener de radikaliserte hører til i lukkede miljøer moskeene ikke har oversikt over.

I Al-Noor Islamic Centre er forholdene så små at han mener radikalisering ville blitt oppdaget, mens det er vanskeligere å ha oversikt i de store menighetene i Oslo.

– Hvordan tenker du at radikalisering kan motvirkes?

– Det jeg etterlyser mest, er at vi får forskning på saken. Det er blitt forsøkt iverksatt mange tiltak, men de har ikke vært særlig effektive, virker det som. Det er viktig at vi faktisk gjør hva vi kan for å motvirke radikalisering, sier Shan som forteller at dette er et tema det snakkes lite om når han er sammen med venner.

Han ønsker at man blir enige om en plan for å motvirke radikalisering, som man kan jobbe ut fra og deretter evaluere.

LES: 23 kommuner må ta grep mot radikalisering

– Felles ansvar

Zamran Ahmad Butt (24) er ungdomsleder i Islamic Cultural Centre som har som mål å bedre forståelsen mellom muslimer og ikke-muslimer. Han mener radikalisering bør belyses og diskuteres på tvers av tro og livssynstilhørighet.

– Det er i samfunnets interesse at vi sammen fronter de utfordringene vi står overfor. Vi kan best lykkes når vi forstår at dette er et felles ansvar, sier han.

– Er det også nødvendig fordi du observerer at en del folk rundt deg radikaliseres?

– Vi mener det er nødvendig fordi vi i stadig økende grad hører om hendelser som kommer under tema hatkriminalitet. Vi er stadig i kontakt med unge som føler seg mistenkeliggjort og fremmedgjort i samfunnet. De føler seg rett og slett stigmatisert og sosialt ekskludert. Da er veien ofte kort til å havne usunne miljøer, sier Zamran som ikke svarer på Dagens spørsmål om hvorvidt han kjenner noen han anser som radikalisert og hva slags utslag dette eventuelt har gitt seg.

Han mener det til tider florerer uvirkelige konspirasjonsteorier som kan bevirke at mennesker tyr til vold.

– I moskeen jobber vi hovedsakelig med forebyggende arbeid. Da er vi i kontakt med alle mulige mennesker, og vår primæroppgave er å gi dem et helhetlig bilde av hva vår religion sier. Vi ser at slike individer har en svarthvit-oppfatning av virkeligheten. Da er det vår hovedoppgave å ha dialog med dem og gi dem flere nyanser. Det kan gjelde alt fra teologiske til politiske og samfunnsrelaterte temaer. Vi mener vår tilnærming har gitt fruktbare resultater fordi vi snakker med dem og ikke bare om dem, sier Zamran.

Årlig arrangement

Kronprins Haakon var fredag ettermiddag til stede under åpningen av konferansen. Den finner sted i moskeen den muslimske menigheten Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat har på Grønland i Oslo.

Menigheten var i sin tid med på å danne Islamsk Råd Norge, og moskeen, som er Norges største, har lenge vært et viktig samlingssted for norske muslimer.

Konferansen er tenkt å være et årlig tiltak, og den finansieres av Kulturdepartementet som gir tilskudd til dialog og forebygging av radikalisering.

Nytt tilskudd mot radikalisering

23 kommuner må ta grep mot radikalisering

Justisministeren roser arbeidet mot radikalisering

Kristen framgang i Indonesia

PST kan få bortvise personer fra Norge