Kjente merker dropper regnbuelogo i Midtøsten: – Dobbeltmoral

Juni blir omtalt som Pride-måneden og en rekke kjente merkevarer endrer fargene i logoen sin til regnbuefarger i sosiale medier.

I Norge gjelder dette blant annet store banker som DNB, Sparebanken Vest og Nordea og flyselskap som Widerøe og SAS.

Men også organisasjoner som Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Amnesty integrerer regnbuefargene denne måneden.

Internasjonalt er endringene varierende.

– Etablert praksis

For mens BMW har regnbuefarger i logoen sin i den vestlige verden, dropper de Pride-merkingen i Midtøsten.

En oversikt over selskapet, som deles i sosiale medier, viser at det samme er tilfelle for en rekke store selskaper.

Twitter/X-brukeren Deziner har spurt BMW hvorfor selskapet ikke «stolt viser frem logoen med pride-farger i Midtøsten?».

BMW svarer på X:

– Dette er en etablert praksis i BMW Group, som tar hensyn til markeds-spesifikke lovlige reguleringer og kulturspesifikke aspekter.

Det melder avisen Daily Wire.

Selskapet får mye kritikk i sosiale medier for blant annet å unngå å vise logoen der den virkelig trengs.

– Latterlig

Redaktør i avisen Subjekt, Danby Choi, kaller BMWs praksis for «latterlig».

Han sier til Dagen at han har gitt opp å håpe på at store kommersielle selskaper skal utgjøre en forskjell for skeives rettigheter.

– Hvis de virkelig brydde seg, måtte de ha satt i gang der det virkelig gjelder, der homohatet er størst. Men det tør de naturligvis ikke. Og jeg klandrer dem heller ikke, for dette er markedsføring, ikke ekte engasjement. Men jeg klandrer faktisk medietrente folk som lar seg lure, sier Choi.

Forbudt

Det er likevel en rekke land i Midtøsten som forbyr Pride-symboler.

Dette gjelder blant annet Saudi-Arabia, Iran, Khatar, Khuwait, Jordan og Libanon, hvor selskaper kan bli straffet.

I Israel er man derimot tolerant til Pride-feiringer og symboler.

Det er ikke bare i Midtøsten at BMW unngår å vise Pride-symboler. Også i India, droppes dette fra logoen.

I India er det lovlig å vise Pride-logoer.

Landets høyesterett dekriminaliserte homoseksualitet i 2018 og i dag arrangeres det Pride-marsjer i de store byene.

Dagen har bedt BMW India om å svare på hvorfor de unngår å bruke Pride-logoen i India da dette er lovlig i landet, men har ikke fått svar.

Unicef: – Lokale vurderinger

Også en lang rekke organisasjoner, som kjemper for undertryktes rettigheter, unngår Pride-symboler på sine sosiale medier-kontoer i Midtøsten.

Blant disse er flere tungt inne med hjelpearbeid på Gaza og Vestbredden.

Unicef, Amnesty International, Redd Barna og Norsk Folkehjelp er noen av dem.

Dagen har spurt Unicef om hvorfor organisasjonen bruker Pride-logoen i sosiale medier i land der skeive har tilnærmet fulle rettigheter, men dropper det i land der de har ingen eller få rettigheter.

Unicef svarer ikke direkte på spørsmålet, men direktør for Barns rettigheter i UNICEF Norge, Sara Bondø, skriver i en e-post:

– Unicef gjør alltid lokale vurderinger, ettersom hva som vil være den beste måten å sikre barns rettigheter på der de er. Videre er det opp til hvert landkontor å vurdere hvilke temaer, knyttet til Barnerettighetene, det er mest hensiktsmessig å løfte frem til enhver tid.

Bondø skriver videre at Unicef Norge har valgt å bruke regnbuens farger i sine digitale logoer i juni måned, «for å markere vår støtte til LHBT+-samfunnet og for å vise at vi står på lag med alle barn.»

– Unicef sin oppgave er å kjempe for at Barnerettighetene følges, og at alle barn får like rettigheter. Både i Norge og resten av verden.

– Dobbeltmoral

Jon Martin Larsen er høyskolelektor ved Kristiania Høyskole og forsker på kommunikasjon og ledelse spesielt inn mot minoriteter.

Han mener BMW praktiserer en dobbeltmoral.

– Jeg forventer at den vil ha negativ effekt for merkevaren fordi man her snakker med to stemmer, sier Larsen til Dagen.

Larsen mener at såkalt rosa-vasking, nemlig at bedrifter viser støtte til LHBT+-relaterte saker offentlig, men har andre underliggende mål, fortsatt er vanlig.

– I tilfelle med BMW så vil jeg tenke det som rosavasking. Jeg håper skeive aktivister og andre legger merke til dobbeltmoralen og viser seg bedre, sier Larsen.

Han forstår at det i visse land er forbudt å vise Pride-logoen, men mener da at bedriften bør jobbe på andre måter i disse landene med å sikre skeives rettigheter.

Han reagerer spesielt på at BMW unngår Pride-logoen i India, hvor det er tiltatt å vise den.

Når det gjelder organisasjoner som Unicef og Amnesty, har Larsen større forståelse for at organisasjonene ikke bruker Pride-logoen.

– De er avhengig av tilgang til sårbare grupper, de gjør faktisk et politisk rettighetsarbeid i disse landene, sier Larsen.