Kjersti har lest i den nye Bibelen: – Kraftfulle endringer

Gjennom flere år har språkeksperter trasket i gangene til Det norske bibelselskap.

I kveld presenterer forlaget en ny revisjon av Bibelen på Litteraturhuset i Oslo, som torsdag er klar til å møte handlekurver over hele landet.

Vi har snakket med tre profilerte kristenledere som har lest i den nye utgaven.

– Selv om endringene ikke nødvendigvis er så store, er de ganske kraftfulle, sier sogneprest Kjersti Gautestad Norheim.

En rekke endringer

Jesu etterfølgere er ikke lenger bare tjenere, men slaver. Ordet blir ikke lenger menneske, men kjøtt. Og jødene har noen steder blitt til de jødiske lederne.

Bibelen 2024 har tatt flere kontroversielle grep som har skapt debatt det siste året.

Vi har gitt de tre kristen-toppene ni kapitler der de omstridte valgene er tydeligst: Kapittel én til tre i Evangeliet etter Matteus og Johannes og i Paulus brev til Romerne.

De har lest fra et fysisk eksemplar av folkebibel-utgaven, som Bibelselskapet har gitt dem.

– Rett og slett veldig fin

Gautestad Norheim er sogneprest i Birkeland kirke, i Bergen. Hun har de siste fire årene sittet i Kirkerådet, folkekirkens «regjering».

Presten er begeistret over den nye boken.

– Den er rett og slett veldig fin, sier hun.

Flere stemmer har hevdet at Bibelselskapet nå «sensurerer» grunnteksten.

Gautestad Norheim, som selv har studert bibelspråkene på teologistudiet, er ikke enig.

Bibelselskapet har nemlig flere steder tatt et skritt nærmere grunnteksten.

Det greske ordet doulos (δοῦλος) het før tjener. Nå heter det slave, slik det opprinnelig betydde i Paulus samtid.

Det greske ordet sarx (σάρξ) oversatte Bibelselskapet i 2011 med menneske. Nå heter det kjøtt, noe som også var en mulig betydning den gang.

Tekst som provoserer

Sognepresten opplever likevel at mange av de omstridte stedene provoserer.

– Jeg opplever en slags forstyrrelse når jeg for eksempel leser at Ordet ble kjøtt. Men jeg liker at det provoserer så lenge det ikke skjer på bekostning av grunnteksten, sier hun og legger til:

– Slike endringer som forstyrrer lesningen, kan også være med på å åpne ordet for oss. Det inviterer til å gå dypere inn i det, til å spørre og å grave i tekstene.

Hun legger merke til at oversetterne noen steder forenkler mer trivielle ord.

I åpningen av Evangeliet etter Matteus står det for eksempel ikke lenger om Jesu ættetavle, men om Jesu slektshistorie.

– Det er noen sånne glimt som gjør noe med lesningen, sier hun.

Lettere å lese

Presten mener imidlertid de største endringene handler om bokens estetikk.

– Fargevalget, enkelheten og et uttrykk som blander det gamle med det moderne. Det gjør noe med hele leseinntrykket. Og det er også knyttet til det åndelige ved boken, sier hun og legger til:

– Den ligner mer en vanlig bok, som betyr noe for hvordan man tar til seg stoffet og går inn i teksten.

Bibel-designer Marte Espevik (36) fortalte nylig i Dagen at de har prøvd å nærme seg opplevelsen av en roman.

Hun har designet Bibelen 2024

– Det er fint med digitale bøker, men de kan ikke måle seg med den fysiske Bibelen, sier Gautestad Norheim.

– Veldig nice

Thomas Neteland er kommunikasjonsleder i Pinsebevegelsen og er en kjent forkynner, lovsangsleder og forfatter i pinse-miljøer.

– Jeg synes den var veldig nice. Jeg har kost meg, sier han etter å ha lest de utvalgte tekstene.

Neteland bet seg også merke i at boken er vakker. Og peker på at bibelutgavene fra tidlig til midten av 2000-tallet har et mer dagligdags design.

– Det oppleves som at man har gått tilbake til at Bibelen er en hellig bok. Og det gjør boken mer attraktiv, sier han og legger til:

– Jeg fikk en slags ærefrykt da jeg fikk den i hendene.

En folkelig bibel-filosofi

Samtidig som boken er estetisk, har forlaget ryddet i selve tekstbildet.

Det er én kolonne per side, i stedet for to. De løpende kommentarene til teksten er så å si borte. Og teksttypen er enkel.

– Boken gir en veldig god «feeling», sier pinsevennen.

Her trykker de «Bibelen 2024»

Han opplever det som at ordet får stå for seg selv. Og at forlaget gjennom det viser at hvem som helst kan lese Guds ord.

– Det gir folkebibelen troverdighet. Og bibel-filosofisk synes jeg det er kult, sier han.

– Ingen «røde lys»

Neteland så ikke store forskjeller mellom selve teksten i 2024 og 2011-utgaven, men bet seg merke i noen av de endrede nøkkelordene.

Han mener hvilke ord man velger å oversette med er et større spørsmål enn bare hva som blir det mest presise sett mot grunnteksten.

Bibelen har historisk vært en bok som både utdanner folket og former språket.

– Det må veies opp mot hvor tilgjengelig Bibelen skal være, men jeg har veldig tiltro til valgene disse ekspertene har tatt, sier han.

– Jeg opplever ikke at det var noen «røde lys» i det jeg har lest, legger han til.

– Jeg ble litt andektig

Torbjørg Oline Nyli er en profilert pastor som til daglig jobber i Ytre Randesund misjonskirke.

Hun fikk den nye boken i hendene i siste liten – rett før hun dro på pastor-samling med Misjonskirken Norge. Da Dagen snakker med henne, har hun akkurat fått lest de ni kapitlene mellom slagene.

– Det var litt høytidelig å få boken i hendene. Jeg ble litt andektig. Og så er det jo et smykke av en bok, sier hun.

Pastoren opplever folkebibel-utgaven som mer egnet til personlig lesning, enn til å forberede en tale. Hun tror derfor hun som pastor vil gå for en klassisk utgave med dobbelspalter og tekstkritiske kommentarer.

– Jeg trenger redskap for å forstå teksten når jeg skal forberede en tale, sier hun.

Uvante nøkkelord

Selve teksten i revisjonen skiller seg lite fra 2011-oversettelsen, opplever også Nyli. Hun merker likevel at det vil ta tid å bli vant med de endrede nøkkelordene.

– Det lugger litt å lese den nye oversettelsen av Johannes 3,16, sier hun.

Søndag las prester over hele landet for «siste» gang om at «hver den som tror på [Jesus], ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Nå heter det bare tapt.

– Det viktigste er at Den hellige ånd får tre fram mellom disse ordene, og det tror jeg den får, sier pastoren.