Kjøper ikke ambassadens forklaring
KrF-leder Knut Arild Hareide reagerer på at den kristne konvertitten Reza ikke har fått hjelp av norske myndigheter eller organisasjoner i Kabul til å forklare seg i rettssaken mot Utlendingsnemnda (UNE).
Publisert
Sist oppdatert
– Det er helt klart uverdige forhold som kommer fram, og det gir grunn til å se på regelverket, sier Hareide til Dagen.
– Dette kan fort bli et eksempel som gir grunn til å se på hvordan våre utenriksstasjoner opptrer i slike saker. I vårt rettssystem ønsker vi jo at folk skal si sin ærlige mening, fortsetter han.
Annonse
LES: Fikk ikke bruke den norske ambassaden til å avgi rettsforklaring
LES OGSÅ: Tør ikke bli assosiert med konvertittsak
REAGERER: Filip Rygg i tankesmien Skaperkraft ber utenriksministeren gripe inn
– Vanskelig å forstå
Den kristne konvertitten Reza ble sendt ut av Norge i begynnelsen av februar. Da han mandag skulle forklare seg i rettssaken mot UNE, befant han seg i Kabul på et rom med en dør som ikke lot seg lukke. Verken den norske ambassaden, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen eller Afghanistanhjelpen ville stille sine lokaler til disposisjon, og Reza avsluttet samtalen hele tre ganger i frykt for at forbipasserende kunne høre ham snakke.
Forholdene fikk forsvarsadvokat Knut Olaf Eldhuset til å gå hardt ut mot ambassaden, og det var like før han ba om å få rettssaken utsatt. I ettertid har også kommunikasjonssjef i tankesmien Skaperkraft, Filip Rygg, gått ut mot behandlingen Reza har fått av norske myndigheter. Rygg krever blant annet at utenriksminister Børge Brende (H) griper inn overfor ambassaden.
Utenriksdepartementet (UD) begrunnet avslaget med at ambassaden av «sikkerhetsmessige årsaker» ikke har mulighet til å tilrettelegge for fjernavhør i forbindelse med rettssaker i Norge. UD hevdet også at det er teknisk umulig å benytte Skype på ambassadens nett. Hareide stiller seg spørrende til departementets argumenter.
– Jeg synes ambassadens forklaring er vanskelig å forstå, sier han.
Annonse
Ser på regelverket
KrF-toppen mener at når de som er tilstede i Kabul vurderer situasjonen i landet som såpass krevende, forteller det en del om hvilke forhold Reza lever i. Han er derfor klar på at afghaneren ikke skulle ha vært sendt ut av Norge i første omgang.
– Det hadde vært mye bedre om saken kom opp på et tidspunkt hvor Reza var i Norge. Dette er en person som har sin sak oppe i det norske rettssystemet.
Nå tror Hareide at Reza-saken fort kan bli et avgjørende eksempel for hvor vidt dagens regelverk på området er tilfredsstillende eller ei.
– Det er flere sider det vil være naturlig å se videre på ut fra denne saken. Vi har ikke tatt endelig stilling til hva vi vil gjøre ennå. Som stortingspolitiker skal jeg være forsiktig med å gå inn i enkeltsaker som går i rettssystemet. Samtidig er det enkeltsaker som gir oss en pekepinn på hvordan regelverket fungerer, sier han.
