Kjøpte seilbåt – drev bort fra Gud
Den danske forkynneren og båtentusiasten Claus L. Munk (67) drev stadig lenger bort fra Gud. Da veltet store prøvelser inn i livet hans.
– Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle komme opp i så forferdelige ting. Det var ikke minst skammelig – for jeg hadde jo vært ansatt i misjonen i over 30 år, forteller Munk til Dagen.
Vi treffer han på en bibelsamling på Sørlandet i sommer arrangert av «Stiftelsen På Bibelens Grunn», der Munk deltar som forkynner.
Annonse
Fristende med seiling
– Hvordan kom du på avstand fra Gud?
– Jeg har hørt Jesus til hele livet, og tror ikke at jeg noen gang har vært helt frafallen. Men da jeg nærmet meg 60 år, ville jeg ta det litt roligere etter å ha jobbet hardt i kristent arbeid i mange år. I Danmark har vi en ordning med etterlønn fra sekstiårsalderen. Dette ble en løsning for meg, og jeg fikk en romsligere økonomi, forteller Claus L. Munk.
Han fikk også bedre tid til hobbyer, blant annet seilsport som han er veldig glad i. Han kjøpte stadig større seilbåter, og eide til slutt en havseiler til flere hundre tusen kroner.
– Seiling er jo en fin hobby, og er ikke ugudelig i seg selv. Men dette ble etter hvert et stort problem for meg, for seilbåten ble stadig viktigere. Jeg opplevde at det gode kan bli det bestes fiende, innrømmer dansken.
Han viser til at et frafall skjer i hjertet, og oppstår ikke først når det vises på utsiden. Han siterer 1. Kongebok 11,4 der det står at kong Salomos «hjerte var ikke helt med Herren hans Gud.»
– Dersom jeg hadde fortsatt på livets motorvei i 120 kilometer i timen, er jeg redd for at det hadde endt med at jeg ble en frafallen, understreker den danske forkynneren.
Kjærlighet til penger
Annonse
En annen fristelse dukket også opp: kjærlighet til penger.
– Jeg fikk flere penger mellom hendene, og disse bestemte stadig mer i mitt liv. Når du først begynner å få litt penger på konto, så har du veldig omsorg for disse midlene. Jeg spekulerte dessuten i aksjer, og ble fanget i denne spenningen. Problemet var at dette fikk så mye fokus i mine tanker at det ble en avgud.
LES: Niste med på veien
Munk var opptatt av muligheten til å spare penger. Da ekteparet skulle legge ny brostein i innkjørselen til huset, hadde en ikke-kristen nabo et godt forslag. Han kjente en person som kunne gjøre dette til en billig penge.
– Jeg falt for fristelsen. Etterpå har jeg hatt dårlig samvittighet fordi jeg omgikk noen bestemmelser som jeg ikke burde ha omgått, innrømmer han.
Ikke synd å være rik
– Er det synd å være rik?
– Nei, det er ikke synd i seg selv å være rik. Men det er farlig og innebærer store fristelser. Vi leser i Salomos Ordspråk 30 om en som heter Agur, som ber en bønn som vi trenger å be i dag: «Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød. For at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren?».
Annonse
Folk langt inn i kristen sammenheng bruker mange penger på for eksempel å spille Lotto. Da ligger fristelser rett rundt svingen, formaner Claus L. Munk.
Et delt hjerte
Selv opplevde han at seilbåt og penger truet hans forhold til Gud og til tjenesten som forkynner. Likevel fortsatte han å reise som fritidspredikant.
– Men nå i ettertid ser jeg at jeg var delt i mitt hjerte. Dette er i tråd med det vi leser om hva Moses sa til Israelsfolket: «Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertens lys, enda du hadde overflod på alt» – 5. Mosebok 28,47.
Noen ganger da han dro på møter, tenkte Munk på at det var fint vær til å seile i. Han ønsket at toget skulle kjøre han hjem igjen så snart som mulig, slik at han kunne komme ut på sjøen i seilbåten. Han er ikke i tvil om at det kunne blitt fatalt for han hvis livet hadde fortsatt på denne måten.
– Fikk du noen advarsler om at det kunne fare galt avsted?
– Ikke så ofte. Men jeg hadde en bror som var både frimodig og direkte. «Det er jo en avgud, Claus, med den seilbåten», utbrøt han en gang. Jeg syntes selvfølgelig at dette var et bomskudd, men i ettertid har jeg måttet gi ham rett.
LES: Vil ha 100 millioner på alpha-kurs
Annonse
Dødelig diagnose
Den 3. mars 2011 fikk den seilglade dansken en fatal diagnose som slo ned som en bombe: Han hadde fått den mest aggressive formen for prostatakreft, med spredning til skjelettet.
– Legen min trodde at jeg kom til å dø ganske fort. Da opplevde jeg at Gud stoppet meg. Dette førte til store anfektelser og dyp depresjon. Det vil si at jeg ikke visste hva jeg selv gjorde. Jeg ble plassert på lukket psykiatrisk avdeling i to perioder der jeg måtte ha elektrosjokk. Jeg var fortvilet og full av anklager mot meg selv. Jeg var i en total mørk situasjon. Det var risiko for at jeg skulle skade meg selv. Men jeg fikk god medisinsk behandling, og dette ble til hjelp, minnes han.
Viktig sjelesorg
Munk fikk samtidig sjelesorg hos presten Hans Erik Nissen, tidligere rektor på Luthersk Missions Højskole utenfor København og forkynner som også ofte har talt i Norge.
– Jeg måtte gjentatte ganger ha besøk av min sjelesørger. Noen ganger kom han uanmeldt og ringte på døren – som sendt fra Gud, minnes Munk.
– Hva var det som ble til hjelp i sjelesorgen?
– Det var den stadige understrekingen av hva Jesus har gjort for meg. Jeg måtte finne fram gamle oppbyggelsesbøker av blant andre C. O. Rosenius, Øivind Andersen og Olav Valen-Sendstad. Den sistnevnte har skrevet «Tornen i kjødet», som har vært til veldig stor hjelp for meg. Valen-Sendstad er så oppriktig og ærlig, og forteller åpent om hva han sliter med i sitt eget kristenliv, forteller Munk.
Annonse
Han er blitt salvet og bedt for, og har også brukt skriftemål for å bekjenne ting som ikke ville slippe taket i ham. De er han blitt løst fra.
Solgte seilbåt med tap
Etter hvert vokste det fram en ny erkjennelse, og han fikk et nytt møte med Jesus.
– Jeg kan i dag glede meg i Herren igjen, og ikke minst ved synet av Jesu storhet. Det er viktig å holde fokus på ham og at han har frelst oss. Ved Guds nåde opplever jeg det i dag som om jeg ikke har vært alvorlig syk. Men jeg må ta en sprøyte for prostatakreften to ganger årlig.
– Hva har skjedd med seilbåten?
– Den ble solgt med stort tap like etter at jeg fikk den alvorlige diagnosen. Men min kone Tove sa: «Det betyr ingen ting, Claus, alt det vi har mistet. I evighetens lys er det avgjørende at du berger din sjel!»
Hun har vært en stor trøster og en fantastisk støtte for meg, og har også tilgitt ting jeg har gjort, svarer den danske predikanten, som har fått en ny glød i sin forkynnelse.
Egenrettferdighet
Annonse
Når Claus L. Munk ser tilbake på alt som har skjedd med ham de siste årene, så føler han seg også skamfull. Han tenker på hva han som arbeidet med Guds ord og reiste som forkynner havnet opp i. Samtidig legger han til at hans kone og sjelesørger mener at han dømmer seg selv for hardt – at hans samvittighet er overfølsom.
– Men min sjelesørger sa til meg: «Gud har latt dette skje fordi du skulle bli frelst fra din egenrettferdighet og din selvsikkerhet». Jeg må gi ham rett. Jeg tror også at det er andre som har bruk for den samme redningen, konstaterer Munk.
Skrev hefte om frafall
Den tidligere forlagssjefen har skrevet et lite hefte, som heter «Frafall». Det er utgitt på norsk av «Stiftelsen På Bibelens Grunn».
– Jeg ble utfordret til denne oppgaven med bønn om at det kunne bli til hjelp for andre. Vi lever i frafallets tid, og dette temaet er aktuelt for alle kristne. Jeg tror at Gud har ført meg gjennom mine opplevelser fordi jeg skal være med å advare andre. Dessuten ønsker jeg gjennom dette heftet å herliggjøre Jesus.
– Hvordan kan kristne hindre frafall i sitt eget liv?
– Vi skal formane hverandre, og ikke være redde for å være litt direkte når vi ser ting som kan føre bort fra Gud. Samtidig må vi få fokus på Jesus. Veiledning er viktig, men vi får ikke energi og styrke gjennom den. Vi trenger å høre om det som Jesus har gjort, slik at nåden blir styrket i vårt liv. Der ligger kraften til å si nei til ugudelighet, verdslige fristelser og rikdommens fare – og si ja til å følge Jesus på fornektelsens vei, understreker Claus L. Munk.
Ærlig forkynnelse
Annonse
Han etterlyser ærlighet hos dem som forkynner Guds ord. Når de er åpne om det som de selv kjemper med, gir det hjelp og trøst til tilhørerne.
– Vi lager ofte en fasade som vi pusser på, og den ser fin ut. Men en dag revner den – og da kan det være for sent, advarer Claus L. Munk.
